Jeg ønsker dine erfaringer med helse-Norge!

Hei!

Jeg kommer sikkert tilbake med en mer gjennomtenkt kommentar, men vil gjerne benytte sjansen til å sende link til min ene blogg som omhandler rus.

Der skriver jeg blant annet en dagbok fra starten av vår sønns rus-helvete og frem mot nåtida.

Jeg vil her prøve å vise den fortvilte kampen vi kjemper mot et svært stivbeint og til tider umenneskelig hjelpeapparat i kampen for vårt barns liv.

Slik bør det ikke være.

Vi bør slippe å kjempe mot hjelpe-apparatet – vi sliter nok fra før.

http://www.vgb.no/245...

Viser også til sida Narkomanes Pårørende der det er svært mange eksempler å finne på den verden som vi pårørende og våre barn lever i.

http://www.narkoman.o...

Med vennlig hilsen

Bente

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Helse Bjarne!

Som du sikkert har fått med deg så er det mange unge som nå sliter med økonomien pga høy rente, høye bensinpriser, høye skatter osv. Dette gjelder spesielt de unge.

Hvordan skal jeg, som ung, ha råd til kiropraktor en til to ganger i uken over lengre tid pga store problemer med nakke og rygg? Jeg må ha avsluttet behandlingen gjentatte ganger pga det blir alt for dyrt og dekkes ikke av frikort.

Og en ting til, når kan jeg forvente at tannlege får samme ordning som doktoren min? At man bare betaler en liten egenandel??

mvh

Marius – 25år – Gjøvik

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei, du har sikkert hørt det før,men NÅ må noe gjøres i forhold til familier med funksjonshemmede barn,og det gjelder å få nok avlastning og trygg avlastning,og omsorgslønn ordninga, Det bør bli lik behandling uansett hvor du bor i landet,i dag er det altfor stor forskjell,dette sliter veldig på de familier det gjelder,og alltid må kjempe for å få hjelp, Vi har nok bekymringer for barna våre og å holde sammen som familie!Håper du kan prøve å gjør noe med dette,og det haster for alle de som trenger denne hjelpa!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon.

Vil vel tro at det er vanskelig for oss som bruker legetjenester, ei sykhusseng relativt ofte og prøve å påvirke “de høye herrene og damene” om bedre sykehusreform. Uansett hvor mange skandaler og sykehustabber som dukker opp, skjer det ingenting. Jeg har slitt med konstante smerter nederst i ryggen siden 1999, spiser piller (sterkt vanedannende)som leger har foreskrevet i snart 9 år, og har vært som en liten pakke som bare blir flyttet hit og dit, siden INGEN har vært i nærheten av og prøve å hjelpe meg ut av smertehelvete og i allefall prøve og hjelpe meg til en litt mer verdig hverdag. Ingen vet om morgendagen, jeg vet helt sikkert at MIN hverdag blir som idag. Jeg skulle ønske at høye herrer og damer kunne sette litt mer fokus på mennesker med kroniske smerter. Men som vanlig, jeg tror ikke før JEG ser det. Lykke til, Hr. Hanssen, med å finne fram til gode løsninger og kanskje forteller du en og annen høy herre/dame om hvordan syke mennesker EGENTLIG har det i det syke HelseNorge

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon.

Jeg har tidligere sendt brev til deg via ditt departement, via mail og du har også fått en henvendelse som er videresendt fra Arbeids og innkluderingsdepartementet. Problemet mitt er at jeg har Diabetes2, samt at jeg har fått en sykelig overvekt pga diabetesen. Jeg har fått tilbud om oppstart av behandling hos aker sykehus innen oktober 2009, med estimert oppstart av behandling august 2009. Dvs at jeg i beste fall kan få gjennomført en gastric bypass via det offentlige helsevesen iløpet av 3-5 år. Jeg har vært ute av stand til å jobbe nå i 3 år, og risikerer nå å måtte vente 3-5 år til. Dette vil gjøre det om mulig enda vanskeligere å komme tilbake i ordinært arbeid. Det jeg spurte om i brevene til deg var om det er mulig å få et tilskudd eller et lån fra det offentlige til å gjennomføre denne operasjonen privat. Hos Aleris kan jeg få gjennomført operasjonen iløpet av 1-2 mnd, og de har opplevd at 80% av diabetespasienter som gjennomfører operasjonen reiser hjem uten medisiner. For å nevne det, bare medisinforbruket mitt ligger på ca 30-40000 per år, slik at en slik operasjon er inntjent etter 3 år bare ved at jeg kan kutte ut medisinene mine, samt i tillegg innsparing ved at jeg kan komme ut i arbeid iløpet av 1-2 mnd etter operasjonen. Kan du være så vennlig å se på dette, for jeg orker ikke å gå rundt slik jeg gjør lenger. Det er ingen tjent med, hverken jeg, min familie, eller samfunnet.

Mvh Lars Frode Jacobsen

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei!

Jeg vet ikke om dette er en politiker gimmick. Da jeg henvendte meg til Erna Solbergs blogg, så var det nada tilbakemelding.

Nada tilbakemeldinger går igjen i de andre politikerbloggene også forøvrig.

Uansett

Mitt navn er ..jeg kaller meg for Rød Stemme.

Jeg har lang erfaring med helsevesenet grunnet min aspergerdiagnose

Jeg har en serie som jeg har kalt “dine skattepenger” hvor jeg prøver å fortelle hvordan jeg som psykiatrisk pasient (asperger) har nytte av helse-norge:

Det innebærer hvordan jeg har fått hjelp fra NAV i forhold til økonomi, hjelpemiddler,

hvordan institusjonen jeg har bodd på har tilrettelagt for studiesituasjonen

Det som kalles rehabiitering

overføring til kommunen, etter opphold på institusjonen.

etc

Den kan du eller noen av dine ansatte finne her:

http://blogg.sol.no/b...

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er veldig bra at folk kan komme med sine erfaringer og forslag til helsereform. Men jeg synes det burde vært et sted her på bloggen som man kan skrive til deg uten at andre kan lese det. Det kan være nyttig for at ikke navngitte steder i hjelpeapparatet skal bli hengt ut offentlig.

Det er viktig at dere i arbeidet med den nye helsereformen tar hensyn til barn som pårørende. Det er jo en ny lov på trappene ang barna. Det er viktig å ha disse med i arbeidet, da de på nåværende tidspunkt ikke har noen lovfestet rettighet til å bli ivaretatt når foreldre er psykisk syke, rusavhengige eller alvorlig somatisk syke eller skadet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ventetiden, mistenkshomheten mellom legene og den manglende kommunikasjonen gjør at mye penger og ressurser blir brukt unødvendig. Jeg kan ikke forstå hvorfor man, når en lege vil ha noe undersøkt, må vente i lange tider på et sykehus for å få tatt feks MR og røntgen og så vente mange uker for å få svar på noe. Dersom man hadde samlet fastlegene i større kontorer i hver kommune, da kunne man også ha samlet flere testmuligheter der, som feks laboratorier, mr og røntgen. Da kunne det man vanligvis bruker et halvt år på, blitt avklart i løpet av en halv dag. Bestillinger med godt underlagsmaterialle kunne ersattet nåværende nølende henvisninger med mange kanskjer. Myndiggjorte og gode fastleger som følger et behandlingsopplegg er viktig for at vi som pasienter skal bli forstått og forstå systemet. Slik det er i dag undersøkes og sendes man ganske mange ganger rundt i systemet med de samme konklusjonene til noe blir gjort. Sykehuset burde hatt mindre av undersøkeldense og mer av handlingen. Det burde blitt spilt mer på lag og flere situasjoner burde ført til at alle som har med pasienten møtes sammen med pasienten for å diskutere løsninger og konklusjoner. På en enkel bihuleoperasjon, opplevde jeg for det første å bli sendt til 3 spesialister i 2,5 år, så ble det opersjon og den dagen var jeg innom 3 ulike avdelinger som ga meg 3 ulike beskjeder om hva som skulle skje og hva som skjedde etterpå.

Lang historie kort: Jeg ønsker meg mer kompetente og ansvarligjorte fastlegekontor. Færre henvisninger og leger som tør å ta tak i venstre benet selvom det er høyrebenet det er søkt om dersom det er nødvendig. Jeg vil at dere vurderer om spesialsering og innsnevring av kunnskap er bra for legen eller for pasienten. jeg tror nemlig at pasienten vil bli sett på som helhet og ikke som en interessant kroppsdel.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Dette er virkelig flott.

Forutsetter imidlertid at du selv får tid til å se og lese kommentarene, og ikke bare får servert utvalgte og kanskje politisk korrekte (akkurat nå) innlegg fra din ekspert gruppe.

Mine erfaringer med Helse-Norge er i all overveiende grad positive, så detaljer får vi ta som kommentarer etter hvert.

Imidlertid har jeg i det siste vært nødt til å bevege meg mellom Rikshospitalet, Ullevål, Aker og Diakonhjemmet da det er flytting/samordning av kompetanse mellom disse sykehusene.

Det er forsåvidt bra å samle ekspertise, men det er en stor utfordring at ikke Journaler er kjent og oppdatert mellom disse behandlingsstedene. Her er et område som du absolutt burde se på.

Jeg er ressurssterk nok til å komme gjennom innskrivninger og gi kommentarer til personellet, men om det ikke var slik kunne mye gått galt. ETT JOURNALsystem bør stå høyt på prioritetslisten din.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Behov for samordning av flere tjenester for å få pasienten fort frisk!

Psykolog

Takket være tilbudet “RASKERE TILBAKE” (fordi jeg er i jobb!) fikk jeg psykologbistand dekket av NAV. Men fristene som er satt gjør at det tar mange uker fra den dagen man står og virkelig trenger det til man endelig får det. For meg tok det 3 måneder og 1 uke fra 1. sykmeldingsdag før jeg kom i gang med psykolog. Heldigvis hadde jeg fått noen timer hos psykiatrisk sykepleier i kommunen først. Så i praksis går det ikke så fort! Arbeidsgiver var veldig utålmodig, men var på den annen side ikke villig til å tilrettelegge for meg slik jeg mente jeg trengte det i sykm.perioden. De mente de hadde arbeidsgivers styringsrett, selv om de kanskje også tenkte at dette ville ta tid å komme over. Så jeg fikk lov å være sykmeldt og bruke tid på å komme over strabasene.

Fysioterapi:

Det snakkes mye om fysioterapeutenes virksomhet der de har avtale med kommunene. Jeg kom til en fantastisk fysioterapeut som både snakker med meg, ler masse og masserte ryggen og vonde muskler/ledd, samt oppmuntret til forsiktig trening i begynnelsen.

KID-kurs m.m. arrangeres i flere kommuner hvert år til en rimelig penge for pasienten.

Man skal ikke undervurdere viktigheten av at pasienten får mange tilbud på en gang som overlapper/utfyller hverandre for å forkorte sykdomstiden. Når man er syk, er det gjerne flere årsaker, også økonomiske konsekvenser, ekstrautgifter osv. I mange tilfeller bruker pasienten lengre tid på å bli frisk nettopp pga. pengemangel.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg har vært så heldig å møte et fantastisk støtteapparat i Ovehalla og Namsos kommuner, spesielt er Overhalla dyktige på psykisk helsevern. Mitt år som bruker av Friskgården i Grong har også vært uvurderlig, og har bidratt sterkt til at jeg i dag ser lyst på framtida og regner med å kunne jobbe for å forsørge meg selv og familien neste år.

Gastrisk bypass er også gjenomført, og verdien av denne operasjonen kan ikke måles i kroner alene, selv om samfunnsregnskapet garantert går i pluss allerede ett år etter operasjonen for så godt som alle opererte! De som jobber på Sykehuset Namsos vil gjerne utføre flere slike inngrep, fordi de ser hvor imponerende effekten er i forhold til kostnadene, men stoppes av vedtak høyere opp i systemet, vedtak gjort av folk som teller penger i et kortsiktig perspektiv.

HUNT-undersøkelsen har påvist at det er stor helsegevinst i kulturopplevelser, og vi er nok mange som kan skrive under på at man føler seg atskillig bedre etter å ha sunget/danset/spilt teater el.l. Når tallene faktisk foreligger burde noen i statsapparatet ta tak i dette og regne på hvilken effekt for eksempel bygningsestetikk har på helseutgifter. Enhver som har tilbragt mer enn et par dager liggende i en sykehusseng vil kunne forestille seg hvordan det ville være å ha detaljrike takmalerier i alle rom der mennesker oppholder seg horisontalt…

Dessverre er det mer utbredt med store vertikale flater, harde hjørner og “duse” farger. Løft gjerne estetikk-tankegangen ut av sykehuskorridorene, også: enhver med ansvar for byplanlegging burde ansvarliggjøres for helseeffekten (så absolutt inkludert psykisk helse)som skapes ved oppføringen av nye bygg og endringer av gamle bygg.

Til sist vil jeg ta opp et tema alle jeg kjenner er berørt av: tannlegekostnader. Systemet med egenandeler på medisinsk behandling er ikke ideelt, men det fungerer i hvert fall sånn noenlunde. Det er uforståelig at enkelte deler av kroppen faller utenfor denne ordningen. Hvorfor må man betale for tannbehandling, men ikke logoped, når de jobber med samme område? Tannhelse har like stor innvirkning på et menneskes funksjonsevne som annen helse, og bør snarest inkluderes i egenandels-systemet!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

hei

ser at din egen diagnose på utfordringene i helsevesenet går på samhandling og det mener jeg også er riktig. bare nå samhandlingen omfatter mer enn logistikk og administrasjon og at den evner å se også utenom egne rekker.

Jeg er en 32 år gammel kvinne og har hatt dabetes 1 siden 1988. Opplevde bare å bli sykere innenfor helsevesenet og bestemte meg i 1998 for å gå egne veier. Har hatt gode resultater særlig med alternativt kostopplegg og kinesiologi, men det VIKTIGSTE jeg har lært, er å ta ansvar for egen helse og ikke minst at helse er uendelig mer enn det man sveiper borti på et legekontor.

Mitt poeng er at man vil få et bredere helsebegrep om man kan samhandle med flere grupper og ikke minst at man i dagens helsesystem legger for lite vekt på “pasienten”s (bare ordet sier det meste) iboende ressurser til å mestre egen helse og FINNE EGNE LØSNINGER i samråd med ulike “eksperter.”

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

For 2. år sidan vart min datter på no 16. år operert (fotforlengelse) på St. Olav Hospital i Trondheim. I samband med sårstell vi utførde sjølve med ho heime 2. gongar pr. dag i 8.mnd. hadde vi utgifter på over

kr.10 000,- som vi ikkje fekk refundert etter avslag frå Nav. Dette vart klaga vidare i helsesystemet til daverande helseminister Sylvi Brunstad. Begrunnelsen for klaga var forskjellshandsaming, då pasientar med same diagonose og same operasjon frå kommuner rundt Trondheim fekk dekt bandasjeutgiftene med Nav. Vi opplyste til og med kva Nav kontor som hadde refundert slike utgifter.

Kan du Bjarne forklare kvifor pasientar blir handsama so ulikt, når regelverket for bidrag er likt over heile landet.

Denne klagesaka har ref.nr. 200607995/ILV i Helse og Omsorgsdep. og vart oversendt derifrå til Helse- og omsorgsministeren den 14.06.2007 utan at vi fått svar til denne tid.

Gjeld ikkje forvaltningslova (svarfrist) for dette organet?

Kva kan du gjere for oss i denne saka?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Diagnose- Hvem har rett?

Har lest gjennomgang og dere har selv kommet frem til mye av det vi som brukere opplever i dagens helse norge.

Kan også gledelig lese her at noen får god hjelp i sin kommune.

Min mening er de som jobber i hver kommune innen forskjellige etater burde hatt samme raporteringsplikt som oss som søker hjelp.

Mine forslag:

1. Pålagte:

Samarbeidsmøter/ansvarsgrupp er i NAV trygd,NAV arbeid,sosialkontor,leger/he lsepersonel og event.arbeidsgiver innen 12 uker.

(På lik linje som en arbeidsgiver har ansvar for å raportere følge opp.)

2.Pålagte:

Tverrfagligsamarbeid mellom kommunene.

Mener derfor at disse forslag ville hjelpe på kommune økonomi og for den enkelte.

En vil kunne forkorte mye av psykisk belastning både på den enkelte samt saksbehandlingstid.

En vil også kunne komme raskere tilbake/eller til en løsning for hver enkelt.

Noen vil kanskje si dette er for tidkrevende da vil jeg bare si at idag er det desverre den som er syk som har denne tilleggsbelastningen. Og møter frustrasjon pga av manglende svar fra enten leger eller andre instanser. Det er desverre opp til hver enkelt hvor saken deres står idag.

Og om du prøver å pushe på i systemet blir du uglesett med: ikke fortell oss hvordan vi skal gjøre vår jobb!!!!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

I ekspertpanelet ditt må du ha sykepleiere, det er vi som vet hvor skoen trykker. daglig jobber vi med å få på plass gode tilbud i kommunen når pasienten skal utskrives fra sykehuset.

Så skal du få høre av meg: Hvor er det blitt av lovnadane om høgere stillingsprosent, likestilling av turnus og skiftarbeid, jeg får pokkern meg ikke mer enn 50% jobb, den som sist fikk økt fra 50 til 75% hadde 15 års ansenitet. Jeg har 10.Fyttirakkeren for en politikk dere fører. Du ville fått bakoversveis hvis du hørte hva sykepleierne mener om jobben dere gjør, og jeg kan love deg at det er veldig få som stemmer Ap hos oss.

reformen din er visst det viktigeste for deg. Men husk at du trenger folk til å gjøre jobben, og de er på vei ut av helsevesenet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Du aner ikke hvor slitsomt d er å alltid ha dårlig råd, slite seg ut på jobb, høre på deg og dine fagre intensjoner, sitte å vente på telefon om ekstravakt, la være å reise på tur med de 4 ungene fordi en har ikke penger til det, bli skuffa gang på gang av lovnader som blir brutt, høre om den ene reformen etter den andre, alt for pasienten!!! kanskje på tide å tenke på oss som jobber med pasienten???

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg prøver å ikke jobbe seint, men denne jobben krever av og til at man også gjør ting utenfor ordinær arbeidstid.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Trønder-Bente. Jeg skal lese bloggene du refererer til. Først vil jeg si at det er fint at du deler dine vanskelige og personlige erfaringer med andre. Selv mener jeg, og har sagt ved flere anledning, at rusfeltet er den delen av norsk helsevesen vi som politikere må ta mest selvkritikk for å ha forsømt. Derfor er det en av mine viktigste oppgaver framover å sørge for at vi får på plass en god rusomsorg. Det er det langt fra i dag. Dette vil jeg bruke tid og krefter på å få til.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Et forslag til:

I en situasjon der vi mangler sykepleiere i sykepleiestillinger må vi sette alle kluter til for å få rekruttert de som rekrutteres kan inn i det dette viktige faget faktisk handler om: sykepleie. Avisene skriver om at 1 av 3 sykepleiestudenter ikke ender opp i sykepleieyrke etc. Dette er ikke en bærekraftig utvikling. Antallet pleietrengende i Norge vil øke kraftig i løpet av et par tiår, og dersom intet gjøres med tilgangen til pleiere går vi en sørgelig tid i møte som gammel i et av verdens rikeste land Norge. Vi har kanskje nok penger, men det hjelper lite når vi vil mangle hender. Dette kommer i første omgang til å dreie seg om din aldersgruppe Hansen, det vil være dere som i dag er i beslutningsposisjon i samfunnet som først kommer til å oppleve den virkelig oppleve personellmangelen i pleie og omsorgstjenesten når dere ikke lengre klarer å ta vare på dere selv. Og etter dere kommer vi. De aller fleste av oss vil bli gamle, derfor gjelder dette alle og ikke bare dagens gamle.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei.

Jeg er enig med deg i at mange oppgaver som i dag gjøres ved norske sykehus helt sikkert kan gjøres annerledes. Da handler det først og fremst om å jobbe smartere, ikke hardere. Dette er et viktig tema som vi er opptatt i arbeidet med den nye samhandlingsreformen. Når det gjelder din konkrete arbeidssituasjon er det dessverre umulig for meg å kommentere den, da jeg ikke kjenner detaljene i dette. Men jeg ønsker deg lykke til i det viktige arbeidet du gjør.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne

Iforhold til egen erfaring som pårørende

til en ung tidligere rusavhengig sønn, ble jeg interjuvet på en lokalradio igår kveld.

Jeg håper du kan ta deg tid til å høre denne linken. http://www.scandinavi...

Nå må dere virkelig ta tak i rusreformen, og også se på hva de Frivillige organisasjoner gir av hjelp til veldig mange som er i en vanskelig situasjon, som det offentlige desverre ikke har ressuser til.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

PS… Jeg snakker ikke på vegne av noen men fordi jeg selv hverken får legetilsyn, ikke praktisk hjelp, ingen medisinsk lindring og er i manko på daglig normalt kosthold på grunn av manglende praktisk hjelp fordi jeg selv er for syk/deffekt og har for lite krefter til å kreve hjelp eller sitte på legekontor for å mase.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Samhandlingsreformen skal ifølge Bjarne Håkon munne ut i et konkret forslag til et nytt økonomisk system som skal sørge for at kommuner og sykehus samhandler til beste for pasienten. Det hele er basert på at helsetjenester koster Norge for mye. Det er så et politisk ansvar å finne systemer som , igjen i følge Bjarne Håkon,fungerer pga. systemet , ikke på tross av. Samhandling innad i sykehusene ved f.eks et datanettverk, der ALLE sykehusene har samme system,altså journalen følger pasienten og ikke omvendt, er et forslag jeg som helsearbeider med hånden på hjertet støtter fullt ut, og på det aller sterkeste. Det er fortsatt slik at pasienter kan velge sykehus i Norge, og om man må vente for lenge på behandling på ett sykehus, bør man undersøke om behandling kan gjennomføres snarere på et annet, f.eks Gastric Bypass. Pasientrettigheter er kanskje det vi helsearbeidere bør bli flinkere til å informere om , slik at man kan unngå misforståelser og forsinkelser i behandlingen. Mange gode forslag her inne, og jeg ser og hører at det mangler behandlingsapparat for mennesker med kroniske lidelser, enten det er Diabetes, smertebehandling,eller andre mer sammensatte lidelser. Det økonomiske systemet hadde sin reform i helseforetaksreformen av 2002, som etter min mening slår uheldig ut på mange områder, da prioriteringer i sykehusene er overlatt til det enkelte RHF og HF sine styrer. Det har blant annet ført til at ett sykehus kan ha mer fokus på en type behandling enn et annet. Det er et menneskesyn jeg tar veldig avstand i fra, at økonomisystemet skal bestemme om hvorvidt et menneske med f.eks kroniske lidelser skal få “mindre” av helsekaka. Det vil si , man får ulike behandlingsmuligheter i forskjellige deler av landet. Konkret slår det svært uheldig ut i eldreomsorgen, der man velger å stenge utredning og behandlingsavdelinger, og overlate “problemet” til kommunehelsetjenesten. Ikke alle kommuner har “sykehjemsplass til alle” som sitt hovedpolitiske mål i helsetjenesten, dessverre. Jeg håper dere som ber om hjelp får det i framtida , slik dere har rett og krav på.God helse!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Oi…. En kjendisblogger som faktisk svarer på kommentarer.Ikke verst.Kompliment til deg! Det har jeg ikke sett mange av.De fleste kjente og profilerte på bloggen skriver et innlegg for å engasjere, men skriver ingenting tilbake når folk legger inn kommentarer.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hvorfor får vi ikke dekket NOE ved kjøp av briller? De ferreste av oss bruker briller av forfengelighetshensyn, men rett og slett fordi vi ikke kan fungere, hverken i jobb eller fritid, uten.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei.

Hos oss i Arbeiderparitet får du respons!

Godt å høre at du får hjelp hos NAV med din sykdom. Skal se på din blogg.

Lykke til videre.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Positivt tiltak:)

Jeg har vært i kontakt med ditt departement flere ganger og snakket med flere som har vært enig med meg, men som sier at de ikke kan gjøre noe med følgende problemstilling: Arbeidsgiveren til kronisk syke, som er i arbeid (jeg jobber 100% stilling som revisor) får gjerne innvilget et fritak for arbeidsgiveransvaret vedrørende sykepenger. Dette er vel og bra og letter samvittigheten til oss som er en del på sykehus for behandling. Det hadde ikke vært gøy om det skulle gått ut over arbeidsgiver hver gang jeg er på sykehus. (tre dager hver 6 uke)Men i tillegg er vi på mye kontroller, blodprøvetaking, utredninger og tester noe som resulterer i fravær på alt fra 1 time til 4-5 timer. Jeg pleier da selvfølgelig å reise tilbake til arbeidet. MEN da får vi ikke benytte oss av ordningen med at arbeidsgiver får dekket fraværer og i tillegg kan det ikke skrives sykmelding for timer eller deler av dagen. Min arbeidsgiver er heller ikke pliktig å betale meg lønn for slikt fravær når jeg ikke har med sykmelding. Men i min arbeidsavtale står det at vi får dekket maks to timer 10 ganger i året. Dette er selvfølgelig ikke nok for en kroniker og jeg taper ganske mye inntekt fordi jeg er så samvittighetsfull at jeg ikke reiser hjem etter å ha brukt en time eller to på blodprøver etc. På vårt lokale NAV kontor, samt i ditt departement blir en nesten oppfordret til å ta fri hele dagen, slik at arbeidsgiver får dekket sine utgifter. Er ikke dette stikk i strid med all fornuft? Hvorfor kan ikke ordingen med fritak for arbeidsgiverperioden gjelde også for enkelttimer, når en kan dokumentere hvor en har vært? Hvorfor gjøre det så vanskelig for oss med handicap/sykdom å være i arbeid? Ikke alle som har denne ordningen er delvis uføre eller jobber deltid slik at behandlinger kan tas i “fritiden”. På min arbeidplass med 15 ansatte er vi to som har dette “problemet”, så det må da gjelde utrolig mange her i landet. Vær så snill å gjøre noe med dette og vis at dere mener det når dere snakker så varmt om et inkluderende arbeidsliv. Takk for din tid…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei der

Jeg står i tre helsekøer: øre/nese/hals i tre år, kirurgi halvt år, sist og viktigst en plass på psykiatrisk sengepost.

Kan du forstå at jeg er både fortvilt og frustrert, og kan du gjøre noe for å hjelpe til?

Hilsen Steinar

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg jobber som fastlege og er lei alle de “nye” tiltakene vi får presset nedover oss som skal redusere sykefraværet. Det er jo ingen av dem som virker. Det eneste som virker er å gjøre flere trekk ved lovgivingen.

Hva er argumentene mot tre karensdager f.eks? De som har kronisk sykdom som kan dokumenteres vil jo få unntak.

Hvorfor kan ikke de langtidssykemeldte eller uføretrygdede ha støttekontaktjobber for gamle og ensomme, eller plukke søppel i en park? Det er et snillistisk system som lager et økende antall skrikende fuglunger i redet , deriblandt en del gjøkunger.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Revmatisme er ett forsømt område i helsevesenet. De fleste som får revm. lidelser er kronikere, og ofte ute av stand til å arbeide. Køene for undersøkelse og behandling vokser. Det kan gå år før en skikkelig diagnose stilles. Jeg er selv i situasjonen, som oppleves som svært vanskelig. Har dere planer for å utdanne flere revmatologer? I mangel på revmatologiske undersøkelser er jeg i de siste år blitt sendt rundt om i helsevesenet til forskjellige undersøkelser som i mange tilfeller har vært til liten nytte. Det jeg er mødt med er mangel på kunnskap og hovmod fra leger som ikke kan noe om den alvorlige lidelsen jeg tross alt har. Dette er en forferdelig situasjon for syke mennesker, men det må jo også koste helsevesenet utrolig mye unødige kroner.

Jeg er også opptatt av reglene for uførepensjon. I dag er jo holdningen den at alle skal ha ett arbeid. Det er vel og bra, men er du kronisk og alvorlig syk er det økonomisk ruin for mange å måtte stå i årevis på rehab/attføring og tidsbegrenset uføre. Ingen forsikringer kommer til utbetaling før en får varig uførepensjon, og det kan ikke samfunnet være tjent med. Folk går rett og slett konkurs av å måtte gå i opptil 10 år på ytelser av tidsbegrenset omfang. Jeg har forsørget meg selv siden jeg var 17 år, og etter 35 år i arbeidslivet er det fælt å ikke vite hva jeg har i inntekt fra måned til måned.

PS. Jeg står tidlig opp om morran

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg jobber som muskelterapeut tverrfaglig med leger/fysioterapeuter/kiropr aktorer/osteopater, og treffer ofte på pasienter som har hatt et dårlig eller misledende møte med helsenorge. Problemstillingene som pasientene forteller om, tar jeg opp i en egen blogg hvor målet er ikke terapeutopplæring, men folkeopplysning (jeg vet nemlig at helsepersonell som leser bloggen kun er interessert i å kritisere den, eller forscare seg selv).

Eksempler:

Leger har henvist til operasjoner der problemet har vært alt annet enn patologisk, gitt resepter og sykemeldinger uten å finne årsaken til symptomene, satt kortison på feil sted (ÅPENBART feil sted) osv. Leger er også mest utsatt for kritikk da de er den yrkesgruppen med størst utfordring, men det skal ikke være en hvilepute!

Fysioterapeuter får kritikk for å behandle sine pasienter altfor indirekte (ligge med varme/kortbølge/akupunktur), og ikke være tilstede med pasienten.

Kiropraktorer får kritikk for å manipulere pasienter som har prolaps (selv om dette ikke behøver å være feil).

Alt i alt ser jeg èn tendens som går igjen: det er for lite informasjon ut til pasienten som kan forklare behandlingsmetodene. Men en annen ting er kunnskapsnivået i helsenorge: DET ER FOR LAVT…

Hilsen Elisabeth

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

En liten ting til…..

Muskelspenninger kan forårsake et smertehelvete uten sidestykke. Man kan få migrenesmerter, ischiassmerter, prolapssymptomer, nedsatt hørsel, nedsatt syn og mye mer kun pga muskelspenninger. Dette er relativt enkle ting å behandle for oss som har spesialisert oss innen muskel- og skjelettsystemet. Men istedet for å sende pasientene til oss, får de migrenemedisiner, negative MR-undersøkelser (som skaper unødvendig lang kø på undersøkelsene) og ikke minst langtidssykemeldinger.

Ofte fungerer ikke smertestillende på disse plagene, og pasientene får beskjed om at de må leve med problemet.

HVA SKJER MED LIVSKVALITETEN DA?

Jeg ønsker meg et helsesystem som IKKE GIR OPP, men kan skaffe seg nok kunnskap til å vite hvilke behandlinger som finnes der ute. For pasientenes skyld, gi oss en sjanse!

Elisabeth

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg mistenker dine byråkrater for å legge lokk på mail/henvendelser til deg som omhandler dårlig norsk helsevesen. Hvis du har mottatt og lest min dokumentar “Voldtatt av norsk helsevesen” vil du finne mye der som sjokkerer; om bl.a. feildiagnoser, prestisjekamp og misforståelser p.g.a. fremmedspråklige legers dårlige norsk-kunnskaper !

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei.

Hvorfor settes ikke fokuset på samarbeid i helsevesenet. Burde det ikke være slik at man skal utøve det man er utdannet til, og ikke som vi ofte ser at helsepersonell utøver disipliner som de ikke er utdannet til.

Med vennlig hilsen

Terje Haugaa

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Bjarne

Noen få tips: 1. Bygg gamlehjem med fulle fasiliteter, internett, terapibaseng, trimrom,lege, fysio og vaktmester – for de som ikke orker sykehjem og “blanda” institusjoner.

2. Tannhelsen inn i helsevsenet forøvrig – er staten ansvarlig/erstattningsplikti g når arbeidsledige ikke har råd til å få ordnet tennene – kun trekke?

3.La de eldste sykepleierne “ha” de eldste pasientene på egen hyggelig avdeling – har erfart at yngre takler angst som vanskelige passienter.

4. Gjør noe – ikke bare prat og sett ned nye utalg – husk: når fanden ikke vil ha noe gjort – setter han ned en komite.

5. Reduser lederlønn, legelønn til max 800.000 – det holder til ny bil hvert år.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne!

Jeg har psoriasis kategorisert til graden alvorlig. Jeg har gått hele behandlingsstigen. Dvs prøvd både salver, lysbehandling, cellegift o.s.v uten nevneverdig bedring. Min hudlege mente det var på tide med søknad om biologica. Vel..jeg fikk avslag. Jeg har store problemer med å gå pga sprekker under bena, hendene er ubrukelige av samme grunn. Det meste av kroppen er dekket av utslett. Jeg har også mest sannsynlig PSA (artritt), men denne diagnosen kan jeg ikke få, før minst 3 av leddene er defekte og dermed viser på røntgen.

Jeg vet at det er lettere for de med diagnose å få biologica. Uansett handler dette om penger. Min lege mente avslaget har med tidspunktet vi søkte, det er på slutten av budsjettet..Vær så snill å la oss med store plager få lov til å prøve denne behandling!! Med behandling kan jeg være i arbeid og bidra, istedet for å koste samfunnet. DET har mye å si for livskvaliteten!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei!

Jeg er ei jente på 28 år som har noen spørsmål til dere.

Jeg sendte i juli en søknad til Helse sør-øst om å få dekket en ryggoperasjon. Det er en skiveproteseoperasjon som fortsatt en en utprøvende behandling i Norge, men som foretas på forskningsbasis og i privat praksis ved Bergen Spine Center.

Jeg har en ødelagt skive i ryggen og har forsøkt alt av trening, fysioterapi og rehabilitering uten effekt. Lettelsen var stor da jeg ble tilbudt denne operasjonen som siste utvei. Helse sør-øst vil ikke gi meg dekning til operasjonskostnadene, tross i at de har godkjent flere slike tilfeller i Helse vest.

Disse plagene gjør at jeg ikke får til å jobbe, og jeg er avhengig av krykker og sterke smertestillende for å komme meg gjennom dagene.

Hvordan kan det ha seg at det kan gjøres forskjell i slike tilfeller i de forskjellige regionene? Jeg ser på dette som svært urettferdig og kan ikke forstå at man ikke skal få tilgang på hjelp når det ikke finnes noen andre løsninger/behandlingsmetoder som vil gjøre det bedre.

Jeg har nå fått utført operasjonen 14 oktober som jeg selv må bekoste,dette vil bli en stor økonomisk belastning for meg og min familie som har under gjennomsnitts inntekt pr år grunnet min situasjon.Men det var helt nødvendig for å kunne oppnå livskvalitet, og komme tilbake i en normal funksjon. Jeg føler jeg med dette har gjort samfunnet en bjørnetjeneste, som selv har invistert i min helse, og uheldige rygg for å få tilbake min livskvalitet og ikke minst få sjansen til å komme meg tilbake i arbeid. Operasjonen var svært vellykket og perfekt utført, og med tiden til hjelp vil jeg få tilbake full funksjon i ryggen.

Jeg har for litt siden sendt dere en mail der jeg forklarer min situasjon og la ved den søknaden jeg sendte Helse Sør-Øst som jeg fikk avslag på.

I mailen spør jeg om dere kan redgjøre hvorfor det er slik at det i samme tilfeller kan gjøres forskjell i regionene, da vi alle har krav på rett helsehjelp uten at man må ta opp store lån for å komme tilbake til normal funksjon og arbeid. Dette mener jeg burde være en selvfølge at man skal få økonomisk støtte til sett i forhold til hvor mye det ville koste samfunnet om jeg ikke hadde gjort noe med situasjonen, da uføre ville være en mye større økonomisk belastning for samfunnet.

Håper på å høre fra helseministeren.

Mvh fortvilet jente på 28 år

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei!

Jeg er bekymret for pasientsikkerheten dersom man slår sammen Ullevåll og Riksen og legger alle akutte operasjoner dit. Jeg jobber på en kirurgisk avd på Diakonhjemmet og er overasket over hvor elendig kommunikasjonen er imellom sykehusene. Det største problemet er i følge min mening elendig eller manglende kommunikasjon. Sykehusene i Oslo har ikke felles datasystem. Det er ikke heller mulig å sende informasjon over nett pga datasikkerhet og taushetsbelagte opplysninger. Det fører til at det nå kommuniseres via telefon dersom man er heldig å få tak i rett person og via annonymisert faks når man skal sende pasientinfo. Du er heldig om faksen kommer frem til rett person i tide, noe de som oftest ikke gjør. Ofte må vi som sykepleiere kontakte f.eks Ullevåll gjentatte ganger og det har skjedd at det ligger en annen pasients journal sammen med den vi skal ha, dersom vi først er så heldig at faksen går i gjennom. Det er ofte mangler i journalen som kommer tilsendt dvs at vi f.eks får sykepleierjournalen, men ikke legenotater fordi de ikke er skrevet kun dikert.

Det kan også ta lang tid for våre leger å få tak i riktig lege på Ullevåll, siden vedkommende kanskje står å opererer og ikke er tilgjenglig før etter et par timer. Dersom Ullevåll og Riksen (og kanskje Aker) skal slåes sammen og all akuttkirurgi skal foregå der trengs det virkelig et fungerende felles kommunikasjonssystem. Fastlegene kunne også gjerne hatt tilgang til dette. Som det er nå forsvinner alt for mye kritisk informasjon mellom instutisjoner og det er rart at vi ikke får høre om mer alvorlige avvik enn det vi gjør. Dette er ikke fordi de ikke eksisterer. Jeg aner ikke hvordan de som jobber for en sammenslåing tenker å gjøre med kommunikasjonssystemene eller om det ens er med i prosessen. Min oppfordring til deg som helse- og omsorgsminister er at du tar dette videre.

Vi må få til et felles og fungerende kommunikasjonsystem!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Skulle gjerne hatt et møte med deg Bjarne Håkon Hanssen. Min mann ble sendt hjem fra legevakta med hjerteinfarkt, alle symtomer på infarkt + Ekg som viste det samme.Min mann døde hjemme uten og ha fått den hjelpa han skulle hatt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

07. Juni 2008 skrev jeg følgende: Kjære Statsminister ! Kjære Hjelpemiddelsentralen, kommunens ergoterapeuter, rådende politikere og den det måtte berøre…

Det er sommer, det er sol, det er helg og jeg er ensom… Hvorfor er det blitt slik ? Det er godt mulig at jeg er et oversosialt menneske og har særskillte behov i så måte men er det da uansett riktig at jeg ikke skal få hjelp til å kunne tilrettelegge for å ha normal sosial kontakt med andre mennesker og samfunnet generellt bare fordi jeg bor litt utenfor allfarvei og har blitt delvis avhengig av rullestol ?

Jeg har diverse deffekter i kroppen, noen smertefulle, noen bevegelseshemmende og noen totalt uføregjørende slik at jeg allerede før min 12år lange/korte karriere i arbeidslivet allerede som ung ble definert som “ikke fungerende i normalt arbeidsliv” og derfor valgte å forsøke meg som selvstendig, istedenfor å sette meg ned å dø langsomt på sosialkontorets bekostning som var det eneste tilbudet å finne dengang da en ble avvist av samtlige saksbehandlere innen trygdeetatens kontorer. Det er også muligheter for at den tiden som selvstendig næringsdrivende og alt strevet omkring dette, som jeg ikke fikk hverken økonomisk støtte eller annen hjelp til fra samfunnet, faktisk bidro til å gjøre min kropp ennå mindre samarbeidsvillig for fremtiden. (jeg fikk heller ikke tilgang til noen adekvat rehabilitering bare så det er nevnt i forbifarten) Men hvorfor straffes jeg nå videre i livet med å bli fratatt enhver verdighet og selvstendig mulighet til sosialt liv ? DET undrer jeg på…

Som nevnt er jeg blitt delvis avhengig av rullestol, elektrisk sådan, på grunn av lavt blodtrykk med svimlende gangsyn og sviktende ballanse i oppreist stilling og påfølgende kronisk utmattelse samt en del smertefulle skelettlidelser og annet smårusk i organismens indre passasjer. Sommerstid med langvarige perioder varmt vær er meget lindrende for smertene men desverre forværrelse for blodtrykkets symptomer og det ene biter det andre i halen som en ond sirkel hvor jeg er umyndigjort fra å gjøre motstand og ingen leger finner det verdt forsøket å lindre mine plager. Solrike varme dager kan nytes i ytters få minutter før jeg mottar et dramatisk trettende syndrom i retur og sover påfølgende “tre døgn i strekk” … Dette muligens forårsaket i sammenheng med ME’n som jeg også er diagnostisert med i tillegg til CFS, MSch, Rygg og nakkeprolapser samt isjias, sår/kviser som forverres kraftig sommerstid og det tidligere omtalte konstante lave blodtrykket… Kveldene derimot, når solen slakner ned på sin styrke men varmen ennå er påtagelig sommerlun er for meg den beste opplevelsen og tilgangen til mulighet for å fremdeles trekke frisk luft og å delta i sosiale aktiviteter i samfunnet, om jeg hadde nådd dit ?

Jeg er selvfølgelig taknemlig for at jeg får hjelp i form av fast lønn og hjelpemiddler men hvorfor blir jeg avspist på denne asosiale måten som setter meg totalt utenfor enhver mulighet til kontakt med samfunn og mennesker ? Hvorfor ser dere ikke på muligheter til å hjelpe meg frem… istedenfor å hele tiden lete med lys og lykte etter paragrafenes svakheter og muligheter for å spare noen kroner på å ikke gi meg den hjelpen jeg har behov for. Jeg betaler tilåmed skatt i stor målestokk i forhold til inntekt fordi grunden jeg bor på er selveied og fratar meg de skattefordeler som andre trygdemotakere har og jeg kan trossalt ikke kjøpe ny bil eller betale hushjelp med verdien av eget bosted selv om skattemyndighetene faktisk ser ut til å anse denne formen for død kapital som reell skattbar inntekt i sine årsoppgjør. Jeg får ikke engang et lite lån i banken for å kunne flytte å så selge nåverende bosted… Så lav inntekt har jeg, men inntekten i seg selv er egentlig grei nok om bare systemet hadde vært rettferdig, jeg har dessuten en kapitalstærk formue i denne min bosteds egne grunn men jeg har ikke krefter eller energi til å klare å omgjøre den til en egnet fremtid…

Jeg er nå blitt en hel generasjon eldre enn da jeg ble dømt av samfunnet til et liv på utsiden av det normale arbeidsliv og samfunn å begynner virkelig å innse at jeg har kastet bort mitt liv på å trekke pusten til deres lønningsglede slik at dere kan forsvare deres arbeidstid når dere finner det for godt å være på jobb (forsøker stadig å få kontakt via telefon men det virker som om jeg alltid ringer når vedkommende jeg forsøker å nå er sykemeldt…)

La meg raskt oppsumere en sirkel av problemer pr idag:

1: Jeg kan kjøre bil… men har ikke krefter til å laste og tjore fast mine elektriske rulleben på planet av min 4×4 pickup og samtidig orke å være sosial og/eller handle mat… Hvorfor hjelper dere meg ikke til å finne en bedre bil-løsning slik at jeg kan ha et sosialt liv samt å beherske ukentlig innkjøp av mat som jeg trenger ?

2: Jeg bor ulendt til i eget “hus” på egen grunn men med lang 4×4-vei og 5-6 kilometer til nærmeste matbutikk og sosiale samfunnspunkt og mine krefter og smertefulle kropp greier ikke en slik distanse i en liten elektrisk rullestol… Hvorfor hjelper dere meg ikke å flytte til et sted hvor jeg kan nå disse tingene og være selvhjulpen samt ha et sosialt liv og felleskap med andre levende mennesker ?

3: Mitt hus er en halvferdig ombygget garasje hvor jeg ikke har tilrettelegging som er en nødvendighet for at jeg skal klare meg selv på en tilnærmet normal måte som foreksempel et badekar og støyissolasjon mot vær og vind i taket og i veggen mot nord… Hvorfor blir jeg oversett og overlatt til skjebnen her ute i ensomheten med kun ei rullatorbrukende “nabo” i nabohuset til hjelp for min daglige middag som jeg selv ikke får kjøpt inn fordi jeg: se punkt 1 og 2. osv…

Er det slik vi har det her i det Norske velferdsvesenet og slik vi ønsker å fortsette å ha det ? Eller er min situasjon forårsaket av at jeg er ensom… Ja nettopp ! Alene… ingen foreldre som krever avlastning eller bistand… ingen familie som trenger ferie fra den syke… ingen ektefelle som lider under den uvaskede i ektesengen… ingen barn som lider av omsorgsvikt… og derfor får ikke jeg hjelp fordi jeg er verdiløs på samfunnets sosiale rangstige… jeg er jo bare meg å jeg lengter ut i samfunnet om sommeren…

Hallo (’o') er det noen der ?

Det er nå 22. Oktober og min situasjon er uforandret.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei!

Dette er Rød stemme igjen

1.Takk for at du svarte. Jeg antar dere har mye å gjøre, så jeg ble positivt overrasket når jeg fikk svar.

2.Takk også for at du eller dine nærmeste ansatte vil lese bloggen min

http://blogg.sol.no/b...

3. Det jeg ville si er at på den institusjonen hvor jeg har bodd i to år, så har institusjonen et opplegg som jeg mener fungerer i forhold til rehabilitering. Min erfaring er at flere har gått ut fra denne institusjonen med gode muligheter for å få et tilnærmet normalt liv, med familie og studier/jobb.

Jeg vil kanskje selv, være en av de som går ut fra denne institusjonen med en billett til samfunnet.Det jeg mener med det er at jeg selv erpå god vei til å fullføre min mastergrad.Og det takket være det opplegget som er på institusjonen.

Om du vil vite mer, følg med på bloggen eller send en mail.

Ikke glem at psykisk syke er en ressurs

Mvh Rød Stemme:-)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon!

Jeg har erfaring med helse norge både som pasient og behandler.

Ja vi har et fantastisk helsevesen. Men det røyner på når vi skal sponse St.Olavs med så mye gjennom så mange år.

Jeg håper dere verner godt om habiliteringsavdelingene. Det er en stor økning i henvisninger og vi får ikke hjulpet alle vi burde grunnet lite bemanning.

Har du kjennskap til habilitering?

Har en klar oppfatning om at det er få politikere som gjør det.

besøker du helse sunnmøre en gang så er du herved invitert til habiliteringsavdelingen

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

helse norge???

det er bare 3 ord som passer til helse norge, 1. grusomt,2. en skam for norge,

3.sykehusene er for raske med å sende ut bekymrings meldinger til barnevernet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ellers håper jeg du har tid til å lese denne linken:

http://www.vgb.no/274...

Dette beviser noe vi alle vet, det er ingen kommunikasjon mellom avdelingene.

Hvis Helse Norge ser på mennesket som et helt menneske med alt det innebærer og ikke som en tumor eller et kasus er have jobben gjort.

Mvh AG

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

hei

Fint at du vil høre hva vi som er brukere av helsevesenet har å si. Men da håper jeg virkelig du tar det til deg og bruker det konstruktivt, ja for vi er blitt “hørt” før av mange andre som så gjerne “ville hjelpe” men så glemte de brukerene til slutt likevel når de skulle lage sine reformer, når økonomi kom på banen etc.

Da var det ikke lenger brukerene som gjaldt, nei da gjaldt det som var mest økonomisk der og da, og hva personene selv mente var best, (personer om knapt nok har ligget på ett sykehus, eller kommet hjem fra sykehus til ett kommunalt helsevesen som ikke fungere).

Jeg har en alvorlig syk gutt som får sykehusbehandling i hjemmet. Han krever sykepleier det meste av døgnet og som mor så dekker jeg ca 6 -7 sykepleierstillinger for kommunen. De sparer altså 6 – 7 årsverk på meg, men tror du jeg får lønn for dette? Nei jeg får en omsorgslønn som er på 80 kr timen for det ekstraarbeidet jeg har utenom vanlig arbeid som det skal være med ett normalt barn, de har regnet det til 37 t i uken, men det er altså 24 t jobb jeg har 365 dager i året.

Så får jeg 50% pleiepenger fra NAV, ja jeg kan jo ikke få mer enn 50% for det var den stillingstørrelsen jeg hadde da jeg måtte kaste inn håndkledet og slutte å jobbe for sønnen vår krever så mye. Jeg hadde da i årenes løp måtte gå fra 100 % og nedover for å klare å ta meg av sønnen våres som stadig ble dårligere. Søkte vi pleiepenger fikk vi avslag og hadde saken om pleiepenger oppe i trygdretten to ganger og vant, men i mellomtiden så måtte vi låne penger til å leve av. Ja for første saken trengte 1 år og 9 måneder fra avslaget til NAV og til trygderetten. Så vant vi og fikk gleden av pleiepenger i ett halvt år før en ny saksbehandler igjen sa NEI, og vi måtte samme runden en gang til og det tok ca ett år, igjen måtte vi låne penger til å leve av.

Så fikk jeg endelig innvilget pleiepenger og trygderetten var veldig klar på at dette hadde jeg krav på til gutten er 18 år. Så da kan ikke NAV ta dem igjen, men jeg stiger jo ikke i lønn som jeg ville gjort om jeg var i jobb så nå har jeg levd med samme lønn i fem år uten lønnsstigningen som alle som jobber får. Maten blir dyrere, strømmen blir dyrere, bensinen blir dyrere, renten stiger masse og jeg lever på samme lønn altså en 50% lønn.

Ikke får jeg feriepenger heller fra Pleiepengene så lønnstapet er stort.

Hvordan mener du at vi skal kunne overleve på dette? Er det sånn at siden vi tar oss av sønnen våres selv og sparer kommunen for 6 -7 årsverk med sykepleier så skal vi straffes? Skal vi straffes for at vi vil at våres sønn skal få det så godt som mulig mens han lever? Jeg har syv nattevakter i uken på ham, jeg har ansvaret for hans medisinske behov hele døgnet, jeg kan aldri ta ferie, jeg er alltid på jobb, har aldri helt fri, er det da rett og rimelig at jeg skal leve med 50% lønn som har stagnert i lønnsøkning for flere år siden.

Nei jeg går vel konkurs og sliter helsen av meg før noen tør endre på ett tunggrodd system er jeg redd.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei, en liten historie fra helsenorge:

Min fastlege valgte å søke om rehabilitering alternativt uføretrygd for meg. Trygdeetatens kontrollege konkluderte med “jeg ser for meg at han har et arbeide, men med den ene armen hengende ned langs siden.” Trygdeetaten AVSLO søknaden om rehabilitering FORDI DET VAR SØKT OM UFØRETRYGD.Saken havnet i trygderetten, her ble ikke sykdomsforløpet det vesentlige, men det ble gitt AVSLAG PÅ UFØRETRYGD FORDI ATTFØRING IKKE VAR PRØVET. dette er nå fire år tilbake i tid, jeg er nå 63 år, uten inntekt av noe slag.

Hilsen utstøtt

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Har vært syk i flere år. Og er forundret over alle de nye lovene hvert eneste år. Hadde de gjort ting enklere for de syke, så hadde det vært greit. Men du verden hvor mye vanskeligere det har blitt å være syk de siste tre-fire årene. Det er virkelig synd på de kronisk syke pasientene som ikke klarer å ordne opp i ting på egenhånd. De får heller ikke tildelt noen av de godene de så sårt trenger og har krav på.

Det er jo forståelig at det må være strenge kontroller på vanedanede medisiner. Men hva har systemet journalene til da? Vær så vennlig å rydd opp, så de som har krav på refusjoner kan få dem. Hvert år er det den samme mølla en må igjennom. De sier: Desverre ble det nye lover fra 1 januar i år, så du må søke på nytt gjennom spesialist.

Tenk om den enkeltes leges søknad kunne vært god nok, og blitt godkjent ut fra journalen og tidsaspektet kronikere har lagt bak seg i helse Norge. Jeg må igjen til spesialsit for å søke om refusjon på samme medisin som jeg har godt på i over 5 år. Det er jo egentlig bare tull og ekstra utgifter for alle parter. Gjør det enklere for denne gruppen, selv om den kanskje er for stor for politikerne. På forhånd takk.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

helseministeren.

hvorfor får jeg ikke svar på det jeg skriver??? har prøvd 2 ganger i dag men det er folk både foran og bak meg. kan ikke lenger skrive så mye dag jeg blir sliten på grunn av min 50 års gamle kvikksølvskade som tannlegseskretær. trodde du var interesert i akkurat min gruppe. håper du ikke alt har glemt dine lovnader til oss. kontakt meg gjerne direkte på min mail.

hilsen bertharegine

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei.Leser litt på diverse kommentarer,og det er mange skjevheter som trengs å rettes på.Erfarer dette selv daglig som pårørende til hjerte/lungesyk mann, datter med alvorlig lungesykdom og sønn med lungesykdom/psykiatri.Ikke minst innenfor psykisk helsevern.Her fungerer overgang fra akuttavd. til rehab/langtidsavd. overhodet ikke.Pasienter blir sendt hjem/hospits med en bærepose med medikamenter og dobbelt sett resepter i påvente av behandlingsplass, og selvfølgelig lykke til. Ti søknader senere med påfølgende avslag på alle, med ulik grunn. Godt vedkommende ikke er suicidal,samtidig som privatpsykolog gjør en kjempejobb.Arbeider selv i helsevesenet,innenfor eldreomsorgen, og kan vel nevne mange skjevheter,men….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei!

Min hjertesak er premature og behandling/oppfølging av disse. Av erfaring blir det brukt mye ressurser på disse aller, aller minste i samfunnet med en gang de er født og i den kritiske tiden. Opp til ca 2 årsalder er det sporadisk oppfølging dersom det ikke er påvist sykdm som trenger oppfølging.

Mange premature sliter med diffuse problemer relatert prematuriteten og man blir avhengig av oppmerksomme helsearbeidere i kommunen(helsesøster, lege) eller en oppmerksom barnehage. Når man hører mange undersøkelser som sier at disse barna sliter i voksen alder, burde det ikke vært et bedre oppfølgingsopplegg for denne gruppen?

En annen ting jeg har fått føle på kroppen er hvor slitsomt det er å være alene som forelder til et sykt barn innlagt på sykehus. Det er ikke alle av oss som bor like i nærheten av en barneavdeling. Jeg synes det burde komme en oppmykning av reglene for når man kan være begge foreldre på sykehus. Slik det fungerer nå må barnet være alvorlig sykt eller foreldrene må være i en opplæringssituasjon for å få dekket begges opphold. Vær klar over at foreldrene gjør en stor innsats på sykehusene! Det blir man faktisk utrolig sliten av. Som forelder an man ikke gå hjem etter et 8.timers skift….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei

Jeg er ei fortvilet mor som prøver å gjøre mitt beste for barna mine.

Har en sønn på 23 år som har fått diagnosen MS. Hatt det i 2 år nå.

Det er ikke enkelt for en “ungdom” i hans alder. Vil liksom ikke akseptere det.. Jeg gjorde, etter andre pasienter sine anbefalinger, ett forsøk på å få han til MS-senteret i Telemark. For å bli flinkere til å akseptere og forstå sykdommen sin. Men, det gikk ikke…

Vårt fylke har dessverre “sagt opp” sine plasser der… Kanskje det kan gå med en ny regjering som kan bevilge mer penger var svaret jeg fikk der… men min sønn hadde så absolutt hatt nytte av dette sier dem i samme setning…

Skal det virkelig være slik????

Beklager, men det er for jævlig!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

På høy tid at du innser behovet for en finansieringsreform Bjarne-Håkon!

Et spørsmål, hvorfor kommer ikke behandlingen av reformen før valget? Du har jo sittet i en regjering som har hatt full makt til å gjøre hva som helst i tre år allerede.. Sylvia Brustad snakket om sammhandling allerede etter valget i 2005, men ingenting har skjedd i tre år..

Tror du forresten at du får med SV og SP på å endre finansieringssystemet slik at pengene følger brukeren på tvers av ulike nivåer?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne. Bur I Selje kommune ytterst i havgapet på Vestlandet. Lurer på kva du ville ha ønskt dersom du satt i ei av dei ytterste bygdene på Stadt med et beinbrudd. Ca 1 time og 20 min til Nordfjord sjukehus eller over 3 timar til Sentralsjukehuset i Førde??? På tide at du går inn i ortopedisaka i Helse Førde og set ned foten. Vi har et fullverdig lokalsjukehus og det vil vi fortsatt ha!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Lurer veldig på hvorfor Helsevesenet bruker kassakreditt og banklån for å dekke investeringer? Hvorfor har ikke Helsevesenet sentralisert arkiv, lønn, regnskap og pasienttransport slik de fleste andre etater har gjort og hatt vesentlig gevinst av? Er vel også på tide å evaluere hvorvidt ISF og regnskapsloven er riktig for å omstille Helsevesenet?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

det er enorm støtte i folket for at tannhelse bør inn under folketrygden på lik linje med annen medisinsk behandling. De fleste mener vel regelrett det er en skam at dette ikke er på plass for votter og vinter siden!

Det partiet som våget å fremme dette som en kampsak, ville oppleve en drøss av stemmer, det er min påstand. Og det burde være arbeiderpartiet som frontet en slik avgjørelse. Både med tanke på hvilke grupper som sliter under dagens ordning. Og så hadde de også trengt den ekstra oppslutningen en slik sak ville gitt.

mvh penger i tannglasset

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei!

Jeg har bare en kommentar til MARIUS angående egenandelstak på tannlegebehandling.

Den Norske Tannlegeforening har de 5 siste årene forsøkt å få til en ordning med tanke på dette. Jeg er selv i en situasjon der jeg pga. sykdom MÅ bruke MINIMUM 20.000 Kr HVERT ÅR bare på vedlikehold av tennene mine. Ikke en gang kreftpasienter får muligheten til å søke om støtte til tannlegebehandling etter at regjeringen fant ut at personer som meg selv, og andre, kan ha muligheten til en brukbar tannhyigene.

Tannlegen min er med i en gruppe som jobber mot en løsning. Men de har fått avslag hver gang de har forsøkt. Dette har for min del betydd store smerter, stort inntak av smertestillende, og dyre lån for å løse mine tannproblemer.

Og dette i et så rikt land som Norge. Låneeierne koser seg sikkert. Det gjør vel apotekene også. Gode inntekter for dem.

Ille….

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei igjen Bjarne!

Jeg håper du så på Landstinget som gikk direkte på TV2 i kveld?

Hvordan kan det ha seg at SV går ut og lover gratis tannpleie når jeg akkurat har kommet på forsiden av VG fordi du sier det ikke blir noe gratis tannpleie i nærmeste fremtid?

Farer SV med løgn?? Dette her provoserer meg fryktelig.

Marius – 25år – Gjøvik!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei.

Prøvde å få time hos ortoped i dag – med henvisning fra fastlege. Det er 5 måneders ventetid! Men jeg kan få time på dagen med en som ikke har refusjonsavtale. Dette er ikke godt nok. Har frikort og da skal slike tjenester være gratis.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon Hansen. Jeg har et spørsmål. I 2005, så blei jeg utsatt for et grovt ran på arbeidsplassen min, og hadde problemer med og fortsette i jobben. 5 timer etter ranet, så ringte et familie medlem til legevakta i Nes kommune for meg, og spurte om de kunne hjelpe meg, fordi jeg hadde såpass problemer. Men de sa nei, at de ikke ville hjelpe, siden det ikke var noe krise. Hva mener du om det? Det er ikke første gang det skjer i denne kommunen. Så noen burde gjøre noe med det.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

fullstendig feil organisering ,dårlig arbeidsmoral,delvis utilgjengelig spisskompetanse ved akutt sykdom,

gjennomsyret “innarbeidet” ukultur over flere tiår ,

Kompetansen trenges i første ledd -ved mottak ,ikke utilgjengelige bakvakter

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

HEi

Når vil det være slutt på det laaaaaaaaaaaaaaaaaang kø for å komme til spesialister? Mens dere holder på å stenge eller sammenslå sykehuser , må vi pasienter lider for at dere skal spare 1 krone? Hvordan kan det skje i den rikeste land i verden? Hvorfor må smerter blir kroniske, antall sykehuser minsker mens DE tror at de sparer? Eldre får ikke den omsorg som de fortjener, koridor pasienter blir verre etter å ha ikke fått en god behandling, for hva igjen at de skal spare 1 krone? Hva skjer da med skattene som vi betaler eller olje pengene hvor går det da? Kan De prøve å forklare meg?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Bjarne Håkon Hanssen,

bedre samhandling mellom kommune og sykehusene: du har valgt et meget godt og viktig område å gå løs på.

Et praktisk eksempel: Jeg jobber som lege ved en av landets kreftavdelinger. Dessverre skjer det fortsatt at noen kreftpasienter dør. De fleste ønsker å dø hjemme. Det skjer dessverre veldig sjeldent. Hvorfor ? Manglende samhandling. Vår avdeling var delaktig i å opprette såkallte palliative teams, som kommer hjem til pasienten og legger tilrette for å kunne dø trygd hjemme – i tett samarbeid med fastlegen og hjemmesykepleien. I den perioden disse teams har fungert har antall pasienter som kunne dø hjemme økt kraftig, mens det i nabofylken, som utenom palliativ team får samme helstilbud, ikke. Konklusjon: Et organisatorisk grep, som oppfyller pasientens ønske, sparer sykehussenger og samfunnet for penger. Men pga fragmentering av budsjettene mellom sykehusene og kommunene opprettes det altfor få av disse palliative teams i landet. Ta gjerne kontakt, dersom du ønsker å vite mer om dette.

Mvh og stå på. Christian

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg har en kronisk sykdom + at jeg har fått skader i magen etter en misslykket operasjon. Det har gått nesten 2 år, og jeg er 24 kg lettere. Godt at jeg hadde litt å gå på fra før, men nå er jeg undervektig og går enda ned. Rikshospitalet kunne ikke utrede meg, de hadde ikke kapasitet!!!!! Jeg fikk plass til utredning på Haukeland, heldigvis. Men jeg mener jeg burde fått reist til Rikshospitalet. Fordi jeg reiste til Haukeland måtte jeg dekke en engenandel på reisen på 900 kroner! Jeg går på rehabilitering som ikke er mye i mnd. Jeg har også 4 unger som krever sitt! Hva er meningen med at jeg må ut med så høy egenandel, når Rikshospitalet ikke hadde kapasitet, det er da ikke min skyld!!!

Skadene etter operasjoen, der søkte jeg om erstatning, men det tar jo 3 år!! 1 år går til pasientskadeforbundet, så må jeg sette advokat på saken etterpå OM jeg får erstatning. Det er da alt for lang behandligstid? Sykdommen har også gjort at jeg har fått mye skader på tennene. Erstatningen er jo håpet mitt, så jeg får råd til tannlege!

Jeg har brukt mye private leger, bla. smerteklinikk valgte jeg privat, for det offentlige har en ventetid på 8-9 mnd, det private hadde ventetid på 3 uker. Jeg går på morfinpreparater, det sier sitt om smertene mine. Hvorfor skal jeg så bli stående i kø 8-9 mnd? Det er da alt for lang tid? Jeg synes helsepersonell i norge er ypperlit, men helsenorge når det gjelder køer osv, det er forkastelig. Og at jeg må betale store egenandeler for å bruke private leger, for å få behandling raskere, hvorfor? Da er det jo en mindre i køen til det offentlige! Hvorfor kan man ikke få velge privat om køen er veldig lang?

Hva med behandlingstiden til pasientskadeforbudnet, 1 år???

Jeg synes det er bare venting og venting i helsenorge for tiden. Dette må det da være mulig å gjøre noe med. Og hvorfor er rehabiliteringspenger så lite? Hvofor skal man straffes for at man har blitt syk? Man straffes jo, hele familien blir straffet fordi en blir syk. Hadde ikke jeg benyttet meg av private klinikker, hadde tilstanden min vært værre nå.

Har dere planer om å øke rehab.penger? Det er hverken til å leve eller dø av skal jeg si deg!!!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Skal ikke skrive min historie til deg,kort fortalt venter jeg på min 20 og 21 fulle narkose,Det er transporten hjem etter operasjoner jeg vil du skal tenke på, har flkere ganger måttet sitte 2-3 timer i full taxi fra Kristiansand til Farsund, og selv om lege har sakt jeg må sitte foran, så har jeg sjeldent fått det. Dere tok fra oss sykehuset, og det minste vi burdefå var verdig transport når de hiver oss ut etter operasjoner, og ikke lar en ligge til en er god nok til å dra. Ellers enig med alle her TANNPLEIE;FOTPLEIE; la eldre eldesmed verdighet, og idag fikk jeg høre av en ung mann på 50 at han måtte betale 11000 for et høreapperat, det trodde jeg staten dekket, skjønner ikke noe jeg. Har forresten et innlegg som jeg har kalt LEI AV Å VENTE, tror ikke du gidder, men hadde satt pris på om du leste dette, klem og stå på, misunner dere ikke jobben …selv er det ingen som har bruk for meg, for jeg er FOR kronisk syk.Jeg son vet jeg kunne være til hjelp for mange hvis noen bare ville gi meg en sjanse, skriver masse blogg, er god å prate med for folk med problemer, har hatt mye i livet, og derfor mye å gi andre, men nei,bedre å gå på rehab.og så over på uføretrygd, og da må jeg sikkert også ha sosialhjelp, for det blir ikke mye å leve for .Enslig mor med et barn ennå hjemme..GRUER TIL JUL

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei!

Jeg har hatt en navlebrokk (ikke veldig alvorlig greier, men det var ubehagelig og slitsomt) Dette var noe som jeg oppdaget for 1,5 år siden. Jeg fikk nå endelig time til oprasjon for 2 uker siden og alt har gått bra, ganske liten oprasjon, jeg var tilsammen 3 timer på sykehuset.

Men det er utrolig dårlig at man må gå å vente, og vente, og vente i ett og ett halvt år for å få en time til det.

Det er alt for dårlig!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon..

Først vil jeg si vi har ett fantastisk helsevesen,men det gjelder kun noen deler av det!har hatt smerter i 30år uten at noen har greid og finne ut av det før nå,og det jeg vil skryte av er smerteklinikken:)(fantastisk hjelp)har endelig fått en diagnose og medisisk hjelp,men hvorfor skal jeg fortsette være gjeldsslave resten av livet på grunn av dette?hr fx nå blitt uføre trygdet(tidsbegrenset)og da er reglene at du får etterbetalt fra du søkte og jeg gledet meg til og gjøre opp endel gjeld til forskjellige kreditorer,så kommer sosialen og tar fra meg 82000,-!!og da er jeg jo nødt til og fortsette være sosialklient likevel pga så lav trygd!og hvorfor gjedler ikke etterbetlingen fra jeg ble syk??er jo akkurat den samme diagnosen som ingen eksperter har funnet ut av før nå!?.Er det min feil??duste Norge på sitt værste..Og Tannhelse MÅ gjøres noe med!!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei!

Her i innlandet er det etneste rot. Jeg bor ca 5 min fraq Hamar sykehus.For en tid tilbake skulle jeg ha en bagatell av en operasjon (ca 10 min). Men jeg måtte reise til Tynset, ca 3-4 timer med bil. Der var vi ytterligere 8-10 personer fra Hamar området som skulle ha den samme operasjonen. Hadde det ikke vært bedre å ta legen til Hamar for å utføre denne operasjon, i sted for å sende 10 stykker i egne biler til Tynset, siden vi ikke kunne kjøre til bake måtte vi i tilleg ha med en ekstra for å kjøre. Tog ville i dette tilfelle medført at vi måtte overnatte. Når sjkal vi slutte med dette tullet???

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Ble konstantert forstørret prostata Mai i år,ble lovet syhus sjekk innen 6 uker. Fikk time i September med lovet svar 4 uker senere altså fortge uke ,nesten 3 ganger så lang tid svar på prøvene ,kreft i alle 8 prøvene kunne kansje vert unngåttved raskere oppfølging.eller hva?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon!

Takk for besøket i rep.skapet til Hordaland Ap nylig! Du var inspirerende og oppløftende i ditt innledning der!

Her er ett forslag til å effektivisere de såkalte helsekøene: Min søster blir årlig innkallt til mammografi (alle kvinner over 50 blir det). Hennes erfaring her er at når hun kommer til sin polikliniske time på Haukeland Universitetssjukehus, så er det rundt 10 pasienter som er innkalt foran henne, men som ikke møter opp. De har heller ikke gitt beskjed eller fått byttet time. De møter bare ikke opp. Dette medfører mye bortkastet tid for personellet på sykehuset og lager unødvendig byråkrati og venting for andre. I tillegg lager dette falske køer og misvisende statestikk over helsekøene. Mitt forslag for å få slutt på dette, er at pasienter som unnlater å møte opp når de blir innkalt, likevel må betale for timen sin. Da hadde nok flere møtt opp til timen sin og helsevesenet hadde spart utgifter og unngått mye bortkastet tid.

Ett annet råd er at legene må ut av kontoret sitt og inn i operasjonsstuene. For mye av legenes tid går med til rent kontorarbeide, som en sekretær fint kunne tatt seg av.

Med vennlig hilsen

Odd Inge Matre, Bergen

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Med hvilken rett?

Høsten 2004 fikk jeg diagnosen Kronisk Lymfatisk Laukemi. Gjennomsnittlig per år, er det 200 som får denne diagnosen i Norge. Gjennomsnittsalderen ligger rundt 70 år, men det er normalt å få stilt denne diagnosen fra man er 50. Jeg er litt tidlig ute. Min diagnose er heller ikke så alvorlig. Det er den mildeste av de mildeste typer av blodkreft som jeg har. Mange av oss kan gå rundt med denne form for kreft uten å vite om det. Det var kun tilfeldigheter som har fanget opp meg. I forbindelse med en helsesjekk skulle jeg finne ut av mitt blodbilde og se om jeg kunne jobbe litt med vitaminer og kosthold. Mengden hvite blodlegemer var i overkant. Det ble bestilt en benmargsprøve, men før jeg fikk tatt denne fikk jeg halsbetennelse. Dette ble så galt at jeg til slutt ikke klarte å ta til med verken vått eller tørt. Til slutt ble jeg kjørt til sykehuset med fulle sirener. Etter en meget god behandling kom jeg meg på bena og fikk tatt en benmargsprøve. Denne konkluderte med at det var kreft.

Legevitenskapen har enda ikke funnet ut av noen årsakssammenheng til denne kreftformen. Det er derfor heller ikke noen behandlingsform for dette på mitt stadium. Min lege har kun gitt uttrykk for at man skal overvåke nivået av hvite blodceller 3 til 4 ganger i året og se om det vil endre seg. Man forventer kun langsomme endringer.

Dette er dessverre ikke bra nok for meg. Jeg har fått diagnosen kreft. Om denne er liten eller stor, svak eller sterk spiller ingen rolle. Dette er med å påvirke mitt liv, min familie, mitt arbeid og mitt overskudd til de aktiviteter jeg er opptatt av. Kreft tar jeg på alvor fra dag 1. Vi vet i dag at kreft med stor sannsynlighet er en livsstilsykdom. Det er mye jeg selv kan gjøre for å endre min livsstil. Det vil være naturlig å tro at det da også finnes alternative måter å behandle de fleste kreftformer. Og, det finnes. Vi hadde heldigvis hørt om venner av kjente som var blitt behandlet for kreftsvulster legene i Norge hadde gitt opp. Jeg sitter i dag på dette senteret i Danmark. Nå har jeg også truffet pasienter som har opplevd å bli gitt opp av leger i deres hjemland. Her er det folk fra alle kanter av kloden. Alle har sin historie.

Det satt en kar fra Norge i en sofa og kikket på et verdenscuprenn i ski. Jeg spurte ham om hvordan han syntes det gikk. Jo, det gikk bra sa han. Legen hjemme hadde fortalt ham at han hadde en svulst de aldri kunne få bort. Strålebehandling og cellegift på denne form for kreft ville kanskje forlenge livet med 2 måneder. Han ble heller ikke sendt videre til Radiumhospitalet. Legene hadde gitt opp for de mente ekspertene heller ikke hadde klart dette noe bedre. Så hadde han altså hørt om dette stedet og etter 3 dager her var svulsten borte uten noen form for tradisjonell cellegiftskur eller strålebehandling. Det var egentlig skirennet jeg tenkte på.

Med hvilken rett skal leger kunne fortelle sine pasienter at alt håp er ute? Det finnes håp. Det er noe man kan gjøre. Ikke alle trenger å bruke store summer på kostbare cellegiftskurer. Teorien her går ut på at en kreftcelle trenger brensel for å leve. La oss først forhindre at cellene får denne brensel. Deretter skal man sørge for at døde kreftceller blir renset ut av kroppen for så å bygge opp immunforsvaret. Det viktigste vi forholder oss til da er vår mat. Uten forståelse for virkningen vår mat har for våre kropper kan vi heller ikke bygge opp en sund livsstil. Jeg er spent på mine blodverdier når jeg kommer hjem. For meg vil sammenhengen mellom de enkelte bestanddeler vise om dette har vært vellykket for meg. Vil jeg slippe den konstante tretthet? Vil jeg kunne fungere bedre med min familie, jobb og fritid?

Denne behandlingen jeg tar her betales av egen lomme. Når det viser seg at så mange mennesker opplever at svulster blir borte, at deres livskvalitet forbedres og at dette bringer så mye håp til både pasientene og deres nærmeste, hvorfor kan dette da ikke aksepteres av legestanden i vårt land? Hvorfor kan ikke våre myndigheter erkjenne at denne behandlingsformen fungerer og at den trenger finansiell støtte? Hvorfor skal staten betale i dyre dommer for behandlinger som ikke fungerer? Vil det ikke være et bedre konstruktivt tiltak og forene disse to miljøer og finne løsninger for kreftpasienter i stedet for å ri de rigide, uimottagelige laboratoriemedisinske vitenskapelige prinsipper?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei, Bjarne Håkon!

Jeg er en 26-åring som gjør meg veldig mange tanker om mye forskjellig, og som følger aktivt med i diverse debatter.

Blant annet har jeg lest hva du skrev til 25-årige Marius angående tannbehandling. Selv er jeg, grunnet fysisk diagnose, ufør. Jeg begynte i 2006 som pasient ved en tannklinikk med spesialkompetanse på folk med tannlegeskrekk. For noen mnd siden ble jeg nødt til å bytte tannklinikk, da det ble for dyrt for meg. Er det slik det skal være, dyrt å gå til tannlegen? Hvorfor i all verden behandles ikke tannhelse på lik linje med resten av kroppen? Kan du gi meg en god begrunnelse på det?

Jeg lurer også på hva du har tenkt å gjøre med de som har kroniske diagnoser. Med det mener jeg: Hvordan ser du for deg at mennesker med kroniske lidelser blir fulgt opp i den perioden de ikke er innlagt på sykehus? Det er mange som trenger behandling på sykehus, men også etter hjemkomst trenger de hjelp. Hvordan kan kommunen hjelpe disse?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Med all respekt så skjønner jeg ikke din konklusjon om at akuttberedskapstjenesten skal sentraliseres. Ref. Jens Moe da han opprettettet Norsk luftambulanse – hvert minutt teller i en akkutt situasjon.

En annen sak er at politikere må snart skjønne at helsetjenesten i distriktene koster mer pr. person. Bevilg mer penger til distriktene og la oss slippe de årlige diskusjonene om nedleggelser/innskrenkninger ved distriktssykehusene. Det er vel bred enighet blant politikerne om å opprettholde bosetningen i distriktene?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Bjarne Håkon Hanssen!

Jeg vil først få si at jeg har store forventninger til deg som Helseminister, fordi jeg har tro på at du vil gjøre de rette tingene.

Det som opptar meg som sykepleier og familiefar, er at vi har et effektivt og faglig oppegående helsevesen, les: sykehus og ambulansetjeneste. Dette fordi pasienter skal få riktig og god hjelp når de har behov, og for at vi skal få mest mulig helse for hver skattekrone jeg og alle andre bidrar med.

Det jeg dessverre opplever i mitt distrikt, som er Sykehuset Innlandet er dette ikke tilfelle. Her har vi fire sykehus innenfor en radius av 45 min. bilkjøring. Tar vi med Kongsvinger som også ligger innenfor en time, har vi altså fem sykehus. Alle disse sykehusene har akuttfunksjoner og egne akuttmottak. Dette koster utrolig mye, og burde etter min mening ikke ha vært nødvendig. Det burde ha vært et sykehus ved Mjøsa, og Kongsvinger kunne ha blitt knytt opp mot Ahus.

Jeg har for eksempel opplevd at et familiemedlem har vært nødt til å bli lagt inn og utredet ved tre av sykehusene helt akutt. Hadde det vært et sykehus med alle funksjoner under ett tak, hadde hun vært ute av sjukehuset i løpet at maks en uke. Istedet ble det en måned. Hva koster ikke dette? Jeg har mange slike eksempler fra min tid ved flere av disse sykehusene, hvor pasienter har blitt kasteballer imellom sykehusene pga funksjonsfordelinger. Tenk også på transportkostnadene ved en slik fordeling av ekspertise!

Om jeg blir akutt syk, ville jeg ha kommet til ett sykehus og fått hjelp der. Ikke slik det er nå iallefall…

Jeg har to konkrete forslag. Ikke bygg nytt sykehus på Hamar, men bygg istedet et nytt sykehus nær Mjøs-brua. Behold en del av lokalene ved de eksisterende sykehusene og bruk disse til poliklinikker. Dette gjør at pasienter som utredes kan få gjort dette nære hjemmet. Man sparer transportkostnader. Og la de opereres på et hovedsykehus. Da kan de nok reise litt lengre, så lenge de vet at de får utført det de skal.

Et alternativt forslag er å definere to sykehus som fullverdige og med akuttfunksjoner, og la de gjenværende drive med elektiv kirurgi, noe som viser seg er meget kostnadseffektivt, å skille akutt fra elektive funksjoner.

Hva som enn skjer, så har jeg også en kjepphest til. Og det er at den prehospitale kompetansen ved ambulansetjenesten økes, og at man går bort fra anbud i en så viktig tjeneste. Anbud har ført til at man til tider har ukvalifisert hjelp på ambulansene, og dette er ikke holdbart. Dette er utbredt i de private ambulansetjenestene. Det er et faktum. Der hvor det offentlige driver selv, er det ikke slik.

Uansett håper jeg at jeg kan stole på deg når det gjelder å forvalte mitt bidrag til statskassen på en slik måte at de utnyttes maksimalt, og at det ikke er lokalpolitiske hensyn som tas (iallefall ikke når det gjelder plassering av sykehus), men at man tar hensyn til at pasientene skal få best mulig hjelp og at det er effektivt!!!

Lykke til!

Beste hilsen

Sykepleieren fra Hedemarken

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Bare ett lite innspill til ditt svar til #3 Marius sin kommentar om blant annet tannhelsetjenester.

Du Bjarne Håkon Hansen, og alle andre politikere i dette land burde skamme dere, og ikke bare for tannhelsetjenesten, men det er den jeg vil kommentere nå.

Det er for meg fullstendig ubegripelig at utgifter til tannlegebehandling må dekkes 100% av pasienten selv. Hvorfor skal tannbehandling være annerledes enn behandling av andre deler av kroppen?

Jeg kan ta min historie kort: Jeg er snart 35 år, i tenårene ble jeg påført en veldig tannlegeskrekk av en KOMMUNAL tannlege som gjorde en veldig dårlig jobb. De neste 10-15 årene turte jeg ikke gå til tannlege, jeg hadde jevnlige betennelser minst en gang i måneden. Men i stedet for å gå til tannlege tok jeg en så skarp kniv jeg kunne finne, og skar opp tannkjøttet selv for å få ut betennelsen, jeg klarte simpelthen ikke å gå til tannlegen.

Etter mange år var mye av tennene ødelagt, og jeg var bare nødt å gjøre noe. Men å søke om hjelp for å få gjort arbeidet på en ordentlig måte under narkose kunne jeg bare glemme. Nei tannlegeskrekk er ikke noen sykdom. Hadde jeg derimot hatt en sykdom som plagene kunne tilskrives kunne jeg få dekket behandling.

Det endte opp med at jeg reiste til Polen for å få gjort endel arbeid, og det er min beste opplevelse noensinne. Og det viktigste var ikke engang at det var 1/3 av prisen i Norge, men at jeg fikk møte en fantastisk tannlege som virkelig engasjerte seg i pasienten sin og som kunne jobben sin. I Norge ville jeg aldri turt å sette meg i en tannlegestol, jeg ville ha behandling i narkose. Det ville jeg også i Polen, men tannlegen var så tillitsvekkende at han fikk prøve å gjøre endel arbeid med vanlig bedøvelse.

Jeg rotfylte blant annet 9 tenner på ett døgn, og ikke EN gang kjente jeg det minste tegn til smerte! I Norge har jeg sittet i tannlegestol når jeg var yngre med hvite knoker og stiv som en pinne fordi en tannlege filte og filte på en nerve som ikke var bedøvd…

Jeg fikk gjort arbeid tilsvarende minimum 30.000.- kroner i Norge, i Polen kostet det meg kr 9.000.- inkl. oppholdet, samtidig som jeg fikk en ubeskrivelig god opplevelse, med en tannlege som var virkelig profesjonell, og samtidig viste engasjement for pasienten sin.

Narkose i Polen kostet meg kr 800.-, i Norge hadde jeg måttet ut med kr 7.000.- for det!

Norge er ett av de rikeste landene i verden, men vi kan ikke gi våre innbyggere ett ordentlig tannhelsetilbud uten at det skal ruinere pasienten. Sverige og ganske sikkert mange andre EU land har utenlandsgjeld til langt oppover ørene, likevel får deres innbyggere om ikke gratis tannlege, så i alle fall til en brøkdel av prisen. En danske kan reise til Polen og få gjort arbeid, og Danmark dekker det.

Det trenger ikke nødvendigvis være slik at absolutt alle skal ha rett på fri tannlegebehandling, men det burde da finnes rom for fornuft og skjønn? Det burde være mulig å søke trygdekontor eller annen etat om dekking av nødvendig tannbehandling, enten fordi man rett og slett ikke kan ta seg råd til dette selv, eller at man som i mitt tilfelle ikke orker tanken på mange titalls timer i en tannlegestol. I mitt tilfelle ville jeg heller ikke hatt råd, skulle jeg fått fikset alt av tannproblemer ville det kostet meg kanskje kr 200.000.-! Fortsatt sitter jeg med kjempestygge og manglende tenner, fordi jeg ikke har råd til Polen reise igjen for å gjøre ferdig arbeidet jeg påbegynte.

Det er så lett for en politiker å sitte og si at “nei dette kan ikke vi ta noe ansvar for”, mens det sitter tusenvis av mennesker og fortviler over enten smerter, eller ødelagt utseende på grunn av stygge tenner.

Men kanskje jeg burde kommet meg inn på Stortinget, der er visst så mye rart dekket, mobilregninger i titusen klassen og helt sikkert mye annet rart vi ikke vet om, da hadde jeg kanskje fått orden på tennene mine også…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Som “godt voksne” og utslitte pårørende til rusavhengig skal vi forsøke å oppsummere vår erfaring med nåværende systemer basert på sykehus samhandling med kommune. Nåværende system fungerer ikke og vi skal nevne noen elementer.

1. Korttids opphold 3-6 måneder i regi av sykehus fungerer ikke. “Ekspertene” tror åpenbart at sterkt rusavhengige kan avvennes i løpet av 3-6 måneder. Det er tøv og vi ser at enkelte institusjoner skryter av at 6 pasienter av 10 klarer seg uten tilbakefall. Det høres bra ut men er nok langt fra sannheten.

2. Oppfølging etter korttids opphold der den “rusavvente” får tilbud om samtale en gang per uke og oppfordring til å søke AA eller NA møter fungerer ikke. Dette er total miss. Verdien av et kostbart rusfritt kortidsopphold 3-6 mnd kan være spolert på 2-3 dager etter at vedkommende er ute. Selv etter 6 måneder i institusjon må den enkelte følges opp daglig i lang tid.

Her må det betydelig nytenkning til da

det nåværende systemet er gått ut på dato. Vår erfaring er at “rus ekspertene” på sykehus og i kommunen egentlig ikke helt skjønner hva som foregår i hodet på den rusavhengige.

Økonomirammen settes av helsemyndighetene – de er på ville veier når de eks vis tillater å nedlegge langtidsinstitusjoner.

Vurder også å hente inn eksperter fra utlandet for å unngå ensidig faglig vinkling.

Nåværende system gir stor tilbakefalls prosent og blir dermed svært kostbart for samfunnet og en katatrofe for den rusavhengige og hans/hennes pårørende.

Vi har i dette innlegget ikke kommentert den lange ventetiden for i det hele tatt å komme i behandling situasjon. Mange overlever ikke denne ventetiden men samfunnet får dermed færre problemer å håndtere.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei! Jeg er en dame på 53 år som har hatt kraftig scoliose (skjev rygg) siden jeg var 4 år. Jeg ble behandlet med kroppsgips og diverse “jernkorsetter” til jeg var 15 år. Jeg burde antagelig vært operert,nå er jeg for gammel (i flg Riksen). Det jeg lurer på er hva som kan gjøres for at myndighetene kan anerkjenne scoliose som kronisk lidelse? Vi “gamle” med skjev rygg er som regel avhengige av fysioterapi noe vi ikke får dekket. Som uføretrygdet kan det være tøft.

Mvh Marit Østbye

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Helseminister!

Jeg skriver til deg på vegne av hele nordfjord regionen, og spør om du helt skjønner konsekvensene av sentralisering av akutt funksjonen i Nordfjord?

En liten gutt på 3 år med en brekt fot, eller en eldre dame på 92 år med lårhalsbrudd må reise svært smertepåvirket i en ambulanse i 3 timer for så å måtte vente i kø på overfullt og underbemanna Førde Sentralsykehus i minst 5 timer.

Vi leser daglig i avisene om frustrerte pasienter som har hatt en forferdelig sykehusopplevelse pga. sentraliseringa av akutt fuksjonen.

På nordfjord sykehus har vi GODE kvalifiserte spesialister innen ortopedi, hvorfor ikke bruke disse og skape en trygt og godt sykehus for oss.

Det sies at å fjerne akuttfunksjonen på Nordfjord Sykehus går utover et fåtall pasienter, det er HELT feil, vi er mange i Nordfjord som har vært svært fornøyd med slik det har vært, hvorfor ikke la det være sånn da?

Dette vil ikke være en økonomisk vinning for Helse Førde, da vi akkurat har lest at ett fylke i Nord-Norge har tapt store summer på akkurat det som skjer her nå..

Ber deg kjære Helseminister om å vær så snill gripe inn!

Takk…Mvh Hanna Lineve 21 år

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei kjære helseminister, jeg er så glad for at det finnes en mulighet til å skrive til deg.

Jeg lurer på hvorfor ikke helseministeren dukker opp på sykehus og forhører seg med helsepersonell på alle plan om hva dem mener om helse-Norge?

Jeg er en ny utdannet lege, og noe av det første vi blir rammet av er innstramming på budsjettet, dumme tiltak som fører til at man sparer inn penger på det ene og bare øker utgifter på andre plan som fører til utgiftene tilslutt like høye, men det kuttes ned på lønn. Jeg er ganske ny i denne bransjen, men jeg kan si til deg at jeg jobber mange timer gratis i uka for staten der jeg hverken ber om avspasering eller lønn(Dette gjelder ikke kun meg men leger i hele landet vil jeg tro) bare for pasientens beste, slik at dem slipper å vente mer enn nødvendig og det er surt. Det fører til stor furustrasjon, og gir inntrykk av at dem som sitter i de øverste stillingene ikke har noe form for innsyn og inntrykk av hvordan mange av de individuelle avdelingene jobber. Vi får brev om tiltak som skal settes i gang fra den øverste delen av ledelsen som tydeligvis ikke er helt inneforstått med regelverket.

Kan sitte her å skrive MYE mer som jeg mener helseministeren burde få med seg.

Jeg annbefaler deg at du tar deg en runde på de forskjellige sykehusene, og får mulighetene til å møte helseperonell på alle plan og ikke kun sitte i møte med sykehus ledelsen.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

”Jeg prøver å ikke jobbe seint, men denne jobben krever av og til at man også gjør ting utenfor ordinær arbeidstid.”

Hei Bjarne, vil bare si at du gjør en KJEMPE jobb! Uansett hvilket politisk parti man hører til. Det er mange meninger blant folket og det er vanskelig og imøtekomme ”gud og vær mann”. Det folk ”glemmer” er at du også er en vanlig borger som oss andre, med samme rettigheter.

Det virker ikke som folk helt forstår det. At du sitter opp kl 01.16 på natta og skriver på VG bloggen, viser at du er et ARBEIDSJERN! Det står det respekt av! Vær stolt av deg som person og jobben som du utfører!

Personlig syns jeg du er en av de beste politikerne i regjeringen.

Hilsen Berg 25

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon

Dette er et bra tiltak om du leser kommentarene, svarer og faktisk lytter til det vi har å si. Jeg for eksempel har noen spørsmål til deg:

1. Hvorfor dekkes ikke tannpleie av det offentlige? Jeg vet at tannlege ble ansett som luksus i gamle dager, da man innførte nesten gratis legebehandling, og gratis sykehus. Men er det virkelig meningen at de fattiges tenner skal råtne bort, i det som FN betegner som det beste land i verden å bo.

2. Hvorfor kan ikke sykepleieres og hjelpepleierenes lønninger økes til et anstendig nivå? Er ikke deres jobb viktig nok? Om dere øker lønningene så vil flere ta slik utdannelse, og det vil neppe bli noen problemer med underbemanning lenger. Eller er det meningen å utnytte innvandrere til å besette disse stillingene for dårlig betaling?

3. Norge, som andre land i vesten, er et kaldt samfunn preget av stress, karrierrejag og konkurransementalitet. Dette fører også til en økende andel mennesker som får psykiske problemer.

Hvorfor ikke disse pasientene hjelp? De blir regelrett pælmet ut av mentalsykehusene, for så å begå selvmord. Burde du ikke sørge for å ruste opp psykiatrien slik at de blir i stand til å ta seg av flere pasienter?

Ellers er du velkommen til å lese bloggen min, om du vil ha noen ideér om hvordan dere kan vinne valget i 2009.

Takk!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei

Dere må informere mer om fritt sykehusvalg. Selv fikk jeg hjelp på 2.mnd. som gjorde at jeg sliapp å være sykmeldt så lenge. Så informer til “alle har fått det med seg”. Hilsen gla jente

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

1. Hvorfor har ikke psykiatriske pasienter rett på samme behandling som somatiske? Ville man godtatt ventetider på over 1 år i akutte situasjoner i somatikken, f.eks. ved hjerteinfarkt?

2. Hvorfor har tvangsbruken innen psykiatrien økt i Norge under opptrappingsplanen og hvorfor ligger vi langt oppe på listene sammenliknet med andre land?

3. Hvorfor mener så mange at NAV-systemet har blitt enda mer tungrodd enn det har vært før reformen?

4. Det er opprettet sentralenhenter i NAV som skal ta seg av “papirarbeidet”, selve vedtakene for at resten av NAV-medarbeiderne skal ha bedre tid til brukerne. Hvordan tror du det føles å ikke kunne få tak i de som faktisk har gjort vedtakene og som har peiling på hva man snakker om?

5. Hvordan tror du det oppleves å møte NAV-medarbeidere som skal overprøve brukerens leger og behandlere uten å ha filla peiling på hva de har med å gjøre?

6. Hva tror du den jevne NAV-medarbeider synes om sin arbeidssituasjon? Hadde vært fint å slippe et svar som sier at reformen er underveis, alt blir bedre til slutt.

7. Hvorfor tror du det er så mye gjennomtrekk blant de som jobber i NAV?

De fleste gjør så godt de kan, men veeeeldig mange stanger hodet i veggen pga systemet og det har de gjort lenge, ikke bare nå ifm reformen.

Jeg kunne fortsatt i en evighet her. Vi har et bra helsevesen i Norge, men vi (dere) må ikke bli så selvgode at vi tror det er best.

Bondevik berømmes stadig for sin åpenthet og det skal han få kreditt for av meg også. Men det er en veldig, veldig viktig ting å ta med seg. Det er ingen andre enn han og andre toppolitikere/kjendiser som får umiddelbar hjelp og som kan ta med seg psykiateren sin på hytta i noen uker for å bli frisk igjen. De fleste av oss står i en uendelighet av køer. Men om ikke jeg kan ta med meg psykiateren min på hytta, skulle jeg i hvert fall ønske at det kunne finnes et døgnbasert tilbud til meg når krisen var der. Men nei da, da må jeg først prøve å ta livet mitt.

Jeg står opp om mårra’n, det gjør jeg. Jeg lover.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon !

Som utdannet helsearbeider, og som syk har jeg opplevd helsevesenet fra to ulike sider.

Som pasient har jeg møtt hyggelige mennesker, men også mye uforstand. Det siste gjelder innen psykisk helsevern. I ettertid så slår det meg, at det er for enkelt å komme inn på ulike utdanninger innen helse, og jeg savner en skikkethetsvurdering. Selv om noen er faglig dyktig, betyr det ikke, at vedkommende har gode verdier og holdninger i samhandling og møte med pasienter, og dette er viktig. Viktig for pasientens helbred og fremgang.

Så til noe flere har tatt opp her, tannhelsetjenesten. Selv har jeg ikke vært hos tannlege på flere år, da jeg ikke har hatt, eller har råd til det.

Det føles som at mine tenner råtner på rot, og på veien ut til et eventuelt arbeidsliv, så vet jeg at en eventuell arbeidsgiver helt sikkert legger merke til brune tenner og småråtten lukt. Og for min del blir det vanskelig å smile imøtekommende til de jeg måtte møte.Det høres kanskje banalt ut, men jeg er bekymret, og kan ikke se, at jeg på overskuelig fremtid har råd til tannbehandling, og for min del blir den ikke rimeligere dess lengre tid som går.

Vel, da har du fått noen innspill fra meg.

Lykke til videre med arbeidet du holder på med.

Vennlig hilsen anonym.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

http://www.vgb.no/326...

Nærmere bakgrunnsstoff finner du også på denne bloggen…

Les og lær, dette er min virkelighet…

Tusen takk.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei,

Ja det er vanskelig å stille seg såpass tilgjengelig som her på blogg, og jeg forventer ikke noe svar egentlig.

Mitt poeng:

Når man nå ser at rus-området ikke funker, må man ikke da også revurdere sin egen ideologi på området?

Vi som jobber i feltet ser jo bla.at poliklinikk alene ikke er tilstrekkelig.

-Vær så snill ta høyde for følgende:

IKKE sett igang en ny rusreform med det samme “anti-privatsektor” og “anti-fleksibel” rammeverket som den forrige rusreformen representerte.

Fjern prioriteringen til helse-foretakene.

La de private forvalte penger, på samme måte som de statlige. Det statlige er jo mer skyldige i stort feilslått pengebruk

enn noen privat aktør noen gang har vært

i dette feltet.

En logisk konklusjon av at man innrømmer feilslått ruspolitikk blir da at man slutter å lete etter “bad Guys” hvor de ikke finnes og begynner å samarbeide om å hjelpe folk.

La oss slutte å toe våre hender og parkere folk på medisiner.

Hilsen

En som jobber i privat sektor rus-omsorg

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til mister helseminister

Jeg er nå 23 år gammel kar fra Lesja, men flyttet til Oslo i August i fjor. Jeg har, etter en bilulykke for 5 år siden har kroniske smerter i rygg og bein. Føreren av bilen som presset meg ut av veien stakk av, og ble aldri funnet. Har vært innlagt her og der, men ikke lenge fordi jeg ikke har råd til det. Desverre må man være rik for å være sjuk, og den goden har ikke livet skjenket meg.

Jeg har vært psykisk syk siden jeg var 14 år, og har ved flere anledninger forsøkt å ta livet mitt. Det forverret seg da forloveden min ble drept i en annen bilulykke for 3 år siden. Forårsaket av en full turist. Livet som jeg kjente det raste sammen, men har funnet en måte å takle alt på. Ved å skrive, og ved å gjøre det jeg elsker over alt på jord, lage film. Du kan selv lese mine små skriverier i bloggen min. Jobber for tiden med to romaner, men har ingen planer om å gi dem ut. De er bare en måte for meg å leve på.

Jeg har, utrolig nok, klart å fullføre 5 år på skole etter ungdomsskolen. 1 år på formgiving, 3 år på medier og kommunikasjon, 1 år på filmlinja på Danvik FHS, og 1 år på Film og TV-akademiet på NISS. Jeg har alltid vært en ressursfull person, aldri vært redd for å gjøre det jeg ville, eller i alle fall forsøke å komme meg dit. Da jeg gikk på første andre medier og kommunikasjon fikk jeg avtale med Trond Giske til å komme til Stortinget for å gjøre et intervju. Noe som var stort for en lesjing som aldri hadde vært i hovedstaden før.

I februar traff jeg jenta som jeg elsker. 3 år etter ulykken som kostet min forlovede livet hat jeg endelig klart å elske igjen, noe jeg aldri trodde jeg kom til å klare. Det er på grunn av henne at jeg ennå er i live. Jeg er nå samboer, har fire ildere og masse muligheter og ideer. Mitt mantra gjennom livet har vært ”En reise på 1000 mil starter med et skritt”. Jeg må selv våge å ta skrittet.

Det har jeg nå gjort, men jeg har i flere år slitt med hukommelsen, sterke smerter i rygg og bein, og de psykiske tankene som alltid leter etter en sjanse til å ødelegge alt. Jeg har forsøkt å jobbe, men smertene stopper meg. Jeg får ikke lenger gjort hva jeg ønsker å utrette. Jeg begynner å bli lei av dette. Jeg får ingentng fra NAV, og etter en spesialisttime i går, har jeg nå 20 kr å leve for til NAV ombestemmer seg (noe jeg ser mørkt på).

I Mai ble jeg innlagt på sykehus på grunn av ukjent årsak. Det var som om jeg fikk hjerteinfarkt. Det har fått meg til å tenke. Er det kroppen som er lei av alle smertene, så den har på egen hånd bestemt seg for å slå seg av?

Grunnen til at jeg skriver til deg? Ingen verdens ting. Jeg ville bare fortelle deg hvordan verdens beste land er å bo i for de som føler de bor i et u-land.

Med vennlig hilsen

Hans-Erik Jordhøy

PS: Har to visdomstenner som har plaget meg siden Mai, men jeg får ikke tatt dem. Det koster for mye, og jeg må prioitere medisiner og lege.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hva med taushetsplikten? Pasienten bør få ha journalen sin på et eget smartkort – de som ønsker det – slik Datatilsynet har tatt til orde for.

Jeg har opplevd mange taushetspliktsbrudd i helsevesenet, og med samhandling mellom nivåene får pasientene enda mindre kontroll enn før. Helsepersonell har, med ett unntak, aldri bedt meg om unnskyldning etter å ha brutt taushetsplikten. Dette til tross for at de kjenner til at jeg har massive overgrepserfaringer, og derfor burde vite at det ikke er mer svik og flere krenkelser jeg trenger.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Nordlending.

Takker for at du tar deg tid til å komme med tilbakemelding på din arbeidshverdag. Jeg er selv gift med en sykepleier og tror jeg vet en del om hvor krevende jobb du har. Derfor kjenner jeg igjen mange av de beskrivelsene du kommer med. La meg derfor si, du og de mange tusen sykepleiere som gjør en fantastisk jobb hver dag i helsenorge fortjener skryt og applaus. Jeg er opptatt av å være ærlig på at endring skjer og vil skje i alle yrker framover. Dette bla. fordi teknologi og behov endrer seg raskt og uten at vi rår over alle detaljer i dette. Et eksempel på dette er at en vesentlig større andel av befolkningen blir eldre. Jeg ønsker meg sterke offentlige helse- og omsorgstjenster også i framtiden.Samtidig ser vi at man ønsker seg flere og annerledes tjenester i omsorgstjenestene,derfor må vi fra tid til annen endre på ting. Men det er ikke slik at man nødvendigvis må jobbe hardere, man må også bli bedre til å jobbe smartere. Og så må vi selvsagt ikke glemme, som du peker på, at det viktigste er at vi jobber med mennesker.

Ønsker deg lykke til i den viktige jobben du gjør.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg synes altfor mye behandling i Norge går på symptombehandling og ikke tar tak i de bakenforliggende årsakene. Slik som Marius 25 år som skriver at han går til kiropraktor 1-2 ganger i uka for vond rygg. Det er altfor mange som får legemidler hos legen, eller 50-60 behandllinger uten særlig effekt hos fysioterapeut eller kiropraktor for plager som komemr tilbake igjen og igjen. Rundt 60% av alle nordmenn har hatt med muskel- og skjelettplager i løpet av de siste to årene. Hvis flere kunne sett på helheten og fikset årsaken til hvorfor plagene kommer hadde samfunnet spart milliarder av kroner til behandling og i sykefravær. Slyngebehandling (Redcord) er en av de få behandlingsmetodene jeg vet om som fikser svakhetene i muskelsamspillet og fjerner “onden ved rota”, så slipper man å ta smertestillende eller gå til kiropraktor 1-2 ganger i uka. Anbefales!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon Hansen. I Norge har vi jo et godt utbygd helsevesen. Og det fungerer jo temmelig bra vil jeg jo først si. Men det er en del skjær i sjøen for de som er Bevegelseshemmede og Kronisk syke. Og etter den “flotte” omleggningen med NAV, så fungerer ting veldig dårlig.

Det er faktisk en god del kronisk syke som ikke får noe av det de har krav på. Det er pga. at de ikke har krefter eller overskudd til å stå på selv. Og da får de heller ikke noe.

Mange kronisk syke orker ikke dette reset med å farte rundt omkring for å få ordnet opp i refusjonene de har krav på. Ja selv for de som ikke ligger helt nede kand dette være en påkjenning som gjentar seg hvert eneste år (særlig siste 3-4 årene). Er selv kronisk syk, og går på sterke smertestillende medisiner. Først skal en betale, for så søke om refusjon når en kommer over egenandelen, og det er i og for seg greit. Men der går NAV nå imot all sunn fornuft. Eller det er dere politikere som ikke vet hva som skjer med det dere vedtar. Kanskje noen ikke klarer å tolke lovene dere setter? Har gått på samme type medisin i godt over 5 år. Har gått greit med refusjonen i tidligere år. Men for 3 år sdien ble det nye lover. Og det har resultert i avslag på refusjonen. Må da få henvisning til spesialist, fordi primærlegen ikke får skrive søknad på A resepter for kronisk syke. Er du uheldig å ha kreft eller er narkoman, da går det greit. Her er det jo noe rart.

Og etter å ha vært hos spesialsit hvert år, så har jeg like vell hatt krav på refusjon. Håper det går igjennom i år også, etter først å ha fått avslag (er ikke under kategorien:kreftsyk eller narkoman). Dette burde jo gått av seg selv når en er kronisk langtidssyk, og en spesialist tidligere har sendt søknad om angitt mengde medisin. Særlig når det ikke har vært gjort forandringer. Så burde jo søknaden kunne skrives av primærlengen (og godkjennes). Primærlegen har jo hele journalen på hver enkelt passient. Og i disse datatider ligger jo alt inne i systemet. Nå bør det skje noe som ikke forvanskeliggjør hverdagen for mange bevegelseshemmede og kronisk syke synes jeg. Vi er en gruppe som sliter nok i hverdagen like vel. Og pga. nye lover hver 1 januar, så må alle opplysninger som ligger i journalen (om det ikke er forandring) gåes igjennom på nytt av spesialist. Dette er tull og veldig fordyrende for alle led vil jeg tro. Eller spiller ikke penger noen rolle på dette punkt. Kanskje denne gruppen helst ikke skulle vært regnet med, og det er derfor politikerne gjør det ekstra vanskelig for oss i hverdagen. Håper det er forståelse for denne frustrasjonen. Det er faktisk mange som ikke får det de har krav på, pga. alle kreftene det tar å jobbe seg gjennom systemet for en som ikke har de kreftene. Se gjennom systemene, og gjør så de som har krav på refusjoner og andre tilbud få det de har krav på, uten å slite ekstra for det. På forhånd takk. Og lykke til videre.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei, Bjarne Håkon.

Jeg har et sparetips knyttet til ambulante veiledningstjenester, habiliteringstjenestene. Per i dag har de et refusjonssystem som er bygget på sykehusdrift, dvs hver “time” skal registreres, og de er “pasienter” med “innleggelse”. I praksis føre dette til at en veileder som bor i store fylker kan risikere å kjøre fire mil for å obligatorisk logge seg på datamaskin, kjøre fire mil tilbake isamme retning den kom i fra, deretter kjøre fem mil til sted for veiledning, noen mil til neste sted, så tilbake til kontoret som krever daglig rapportering i følge helsereformene. Dette tar mye verdifull tid som kunne gått direkte til klientenes oppfølging. Tildigere “sparetiltak” har kuttet sekretærtjenester, men nå ha alle 20% sekretærstilling for seg selv, via personalportalen. Muligens kunne det vært mer helse i hver krone ved bruk av sekretær til andre oppgaver enn fagproduksjon, og fokus på måling av kvalitet. Praksis i dag er å lage “oppstartsmøter”, kalle folk inn til unødige møter de må kjøre langt til, og “skrive dem inn” og trikse det til så det ligner et sykehus, slik at man skal få penger til videre drift. Vi skal veilede personale og følge klienter over år, men dette får vi så lite penger for, at det blir mindre veiledning til de som trenger det. Ambulant Praksis ligner ikke kirurgi, kan du være så snill å se nærmere på dette?

mvh Sjåfør i gode råd

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg har lyst til å si noe om det å leve med kronisk sykdom. For en tid tilbake fikk jeg diagnosen hypothyreose (lavt stoffskifte), etter å ha kjempet i åtte år for å få en diagnose. Først etter åtte år fikk jeg altså ta blodprøvene som viste at faktisk var syk.

I løpet av denne perioden har jeg erfart en del ting…

1. Hypothyreose er en undervurdert og stigmatisert sykdom. Det er “bare å ta pilla si, og så er du helt frisk”. Statistikken sier faktisk at 10-12 % av hypothyreosepasientene ikke blir vesentlig bedre av behandling. Tallene er nok i realiteten større pga alle de som ikke tør å si til legen sin at de fortsatt ikke føler seg bra (ja, mange er redde for å få hypokonderstempelet, og mange FÅR det urettmessig), samt alle de som ikke får diagnosen/får feil diagnose/blir sendt videre til psykiatrien istedet for behandling av sykdommen de EGENTLIG har. Sykdommen er stigmatisert både av leger, spesialister, arbeidsliv og den vanlige mann i gata. For oss som ikke får tilstrekkelig hjelp av medisineringen er det helt forferdelig og ydmykende å daglig måtte kjempe mot fordommene, og kjempe for å få lov til å være syk.

2. Systemet er svært tungrodd. Både i forhold til helsevesenet og i forhold til hvordan arbeidsplass og NAV skal forholde seg til det. Som sagt tok det meg åtte år å få en diagnose, og på den tiden har jeg utviklet symptomer/følgesykdommer som jeg kanskje ikke ville fått ved tidligere behandling.

Hva arbeid og NAV angår, så har jeg nå vært sykemeldt i ni måneder. Jeg har fortsatt ikke fått vært i møte med NAV, og arbeidsplass holder fast på det “eneste” alternativet: Nemlig at jeg er tilbake i full jobb når sykemeldingsåret mitt er omme om tre måneder. Kan si med det samme at det er en fysisk umulighet, men det har jeg vel ikke lov til å si…

3. Det er skremmende hvor lite kunnskap det er om denne sykdommen. Statistikken sier at 4-5 % av norske kvinner har hypothyreose, samt en mindre prosentandel menn. En skulle tro legene da visste hva de drev med. Min lege har ennå ikke forklart meg hva hypothyreose er, det har jeg måttet finne ut på egenhånd. Han har ikke kunnet svare på mine spørsmål angående sykdommen, men holder fast på at tre måneder med medisin sender meg tilbake i normalform. Det har ikke gjort det!

Samme lege har også feilinformert meg i alvorlig grad, noe som (hvis jeg ikke hadde dobbeltsjekket det) kunne ført til en alvorlig svekkelse i helsetilstanden.

Bedre opplæring hos leger/helsepersonell er SVÆRT viktig!! Og ikke minst: Vi trenger helsepersonell som ser oss som mennesker, ikke som et case. Personer som faktisk ønsker å hjelpe oss! Det føles nemlig ikke alltid slik…

4. Som kronisk syk blir man skviset ut av samfunnet. Det krever for mye (penger…) å tilrettelegge for oss.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Nå savner jeg at bloggen kommer med en ny post.

Blogging er å skrive noe hver dag.

Dersom vi skal besøke bloggen og gi kommentarer (for det er vel kommunikasjon som er ønsket ikke bare data innsamling), må vi få “daglige” eller i verste fall ukentlige innlegg fra deg Bjarne Håkon.

Hvorfor ikke skrive litt om dine tanker ETTER organdonasjonsdagen. Hvordan opplevde du denne dagen fra ditt ståsted.

Dersom vi ikke får påfyll blir det ferre som besøker deg fremover.

Du kunne jo også skrive litt om dine egne reaksjoner på at 140 kommentarer ikke kunne bli presentert

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er ikke så lenge siden jeg måtte følge en ung jente som var i rus psykose til legevakten. På første legevakt fikk jenten resept på penicelin!!!, slik at legen fort kunne bli kvitt henne. (Sandnes)Vi dro da rett til Sykehuset som la henne direkte inn på psyk. To dager etterpå var hun ikke psykisk syk lengere??, bare narkoman så da skrev de henne ut til gaten igjen. Tok ikke kontakt med meg selv om de hadde fått nummeret. Jeg kan desverre komme med mange slike historier. Penger og behandlingsplasser er viktig, men en betydelig kompetanse heving av helse personell når det gjelder rus er også svært viktig. Utdannelsen til vanlige leger og helsepersonell er ekstremt dårlig på dette feltet. det finnes endel tidligere missbrukere – bruk dem til dette. Idag skal noen som kan svært lite om rus lære de som ingen ting kan. Resultetet er et helsevesen som mangler selv den mest elementære rus kompetanse. Deet medfører dårlige holdninger, de blir usikker og er man usikker skyver helseproblemet bort. Sånn er det bare.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Sykehusdrift MÅ være det offentliges ansvar. Så snart vi fikk helseforetak som får kompensasjon for det de gjør og med graderinger som gjør at aktørene (leger og andre) velger å fokusere på og satse på pasienter med diagnoser de tjener mest mulig på, får vi et dyrt og lite effektivt system som heller ikke gagner pasienten. Jeg har jobbet innen helsevesenet i Norge i 23 år og i 3 verden i 10 år, og det er spennende å se hvordan Norge organiserer sine helsetjenester ihjel og at refusjoner, takster og kompensasjon er direkte årsak til at det ikke lenger er pasienten som står i fokus, men hvem som skal betale – eller rettere: hva tjener vi på å ta hånd om denne pasienten. Virkelig syke pasienter som krever kostbar behandling blir nedprioritert for å spare penger ! Diagnoser blir endret for å få høyere takst ! Totalt uverdig for et rikt land som Norge.

Det er stor mangel på samhandling mellom kommune og sykehus og årsaken er PENGER. Sykehjemmet vil ha skjøvet utgifter over på sykehuset og omvendt.

Morsomt å oppleve helsevesenet på nært hold selv ved å være pasient. Ble ryggoperert og operasjonen gikk fint og jeg ble imponert over både behandling og resultat. MEN nå forstår jeg hvorfor køene blir laaange: Jeg måtte etter operasjonen til endel kontroller og satt på sykehusets kirurgisk poliklinikks venterom sammen med et tyvetalls andre pasienter. Hadde timeavtale kl 13 men kom ikke inn før 2 timer senere. Hadde god tid til å prate med alle de andre på venterommet, og DET var svært interessant:

noen skulle ta av gips, noen stelle sår, noen sette på gips, noen elever skulle sjekke forstuet fot/ skulder ute av ledd o.l., noen ventet på at røntgenbilder skulle sjekkes for å se om de skulle gipses og noen var ikke sikker på hva de hadde fått time for.

Felles for alle var at vi alle MÅTTE innom en av legene fordi “det er et takst eller refusjonssystem som gjør at slik må det være”. Her kunne både hjelpepleiere, helsesekretærer og sykepleiere alene gjort unna 15 av de ventende pasientene ! men da hadde kanskje det utløst mindre penger for sykehuset ?! Hadde vært interessant å utført et eksperiment hvor flere helseprofesjoner (en lege, sykepleier, hjelpepleier, bioingeniør, helsesekretær, administrator mfl. hadde tatt for seg en slik daglig pasientgruppe på 20 som sitter i kø for å motta behandling eller få en kontroll / oppfølging – rett og slett for å se hele denne poliklinikken i fugleperspektiv og virkelig studere hvem som gjør hva med hvem, hvilken tid det tar, hva det koster etc. Jeg er helt sikker på at vi ville kunnet redusere ventetiden og kostnadene betydelig !

Faktisk hevder jeg at vi har ting å lære fra måten hundrevis av virkelig syke afrikanske pasienter i lange køer – ved enkel organisering og uten spørsmål om hvem som skal betale og hvem som skal motta hva for utførte tjeneste – mottok en helsetjeneste som på et vis var mer effektiv enn den vi har å tilby i vårt rike land.

Jeg jobber nå med fagopplæring av helsepersonell, og jobbet tidligere som produktsjef for diagnostiske instrumenter her i Norge og opplevde at når leger skulle vurdere kjøp av en ny test eller nytt instrument, så ble det først spurt om: “hva er taksten på denne testen? ” Når et sykehus eller en lege mister fokus på pasienten og best og raskest mulig behandling av den syke, fordi takster og refusjoner er i fokus, ja da har vi tapt.

For å se løsningene som kan gi en bedre helsereform med bedre samhandling mellom alle aktørene (kommunale og statlige) – så foreslår jeg at prosjektgrupper får mandat til å ta for seg “pasienter i hverdagen” og organisere best mulig behandling og kontroll av disse- for så å se på hvordan vi kan samhandle for at disse tjenestene skal kunne utføres på rimeligste måte.

Hilsen Mohudi som ikke har gitt opp håpet om et helsevesen som setter pasienten i fokus og som ikke er styrt av takster, refusjoner og dårlig samhandling

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Var det ikke det jeg tenkte meg. Du startet opp så fint ved å spørre oss om våre erfaringer med helse-norge etc.

Men så svarte du bare et dusin mennesker før du gikk lei av hele opplegget. Hvordan skal du få forbedret helse-norge, når du ikke engang respekterer dine undersåtter? Kommer her og prøver å innbille oss at du faktisk bryr deg om hva vi mener?

Du er akkurat som alle andre politikere. Mye prat og lite ull.

75(+146) kommentarer

Du har forresten 146 kommentarer som du må gå inn på ditt kontrollpanel og godkjenne. Om dette blir for vanskelig for deg (tenker på at du knapt har brukt en PC før), så er vi kjent med at du har en hel haug tjenere til din rådighet som du kan be om hjelp.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Minister Hansen!

Som redaktør for nettstedet narkoman.net møter vi mange tragiske skjebner i vår hverdag og i vårt meget velbrukte forum.

Narkoman.net har allerede startet opp valgkampen for 09 ved at flere av våre medlemmer har skrevet ned tre ting de ønsker at du/dere skal prioritere.

Hvis brukermedvirkning ikke bare skal være et flott ord brukt i det politiske miljøet så vil jeg anbefale deg å stikke innom vårt forum og gjerne valgforumet som du finner her:

http://narkoman.net/m...

Hvis det rød/grønne alternativet skal ha en sjanse til neste valg må dere virkelig tråkke på gasspedalen det året som kommer.

Rus er et felt som jeg ikke kan huske har blitt prioritert de siste 10 valgkampene. Burde ikke dette være et av de viktigste feltene å satse på denne gangen?

Husk det er mange hundre tusen mennesker som er berørt av rus på en eller annen måte. Burde ikke disse i det minste føle at regjeringen gjør noe for at de nærmeste skal komme ut av sitt rushelvete???

Håper du får til mer enn din forgjenger.

Lykke til!

Med vennlig hilsen

Narkoman Nettverk

Trond Henriksen

Redaktør Narkoman.net

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei

Hvor ble det av innlegget mitt?….ble det for vanskelig og svare på dette med rusavhengighet og pasientrettigheter?….du lovte jo å gjøre noe med det,hvis du kom til en posisjon hvor du kunne det…hmm

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kjære Bjarne Håkon.

Jeg jobber i dagens helsevesen, og det som har forundret meg, er hvorfor politikerne fokuserer så mye på sykehusene. Dersom sykehusene kan spare millioner av kroner på å korte ned på antall liggedøgn, ja da sparer også den norske stat millioner av kroner? Nei, poblemet blir bare forskjøvet, og det er kommunene som må betale. Dog, begge bedriftene er jo AS Norge.

Helseforetakene sparer mange liggedøgn på å opprette distriktsmedisinske senter. Dette er et meget bra tilbud som sparer pasientene for mye reising og unødvendig sykehusopphold. Arbeidskraften og lokalene kommer fra kommunene, men sentrene drives av helseforetakene.

Min erfaring med DMS, er at all den arbeidskraften med sykepleiere, leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter ble hentet fra kommunene uten at kommunen fikk fem flate øre i “erstatning”. Resultatet var at kommunene måtte la senger på sykehjem stå vakante, kommunens innbyggere måtte vente enda lengre tid på fysioterapeut. Spesielt sommeren var kritisk. DMS har døgnåpent også på sommeren, og i ferietiden fikk ikke fysioterapeuten mulighet til å ta seg av kommunens innbyggere fordi mesteparten av tiden gikk med til DMS; Jeg synes denne kommunens innbyggere betaler en høy pris for at at helseforetaket skal få ha DMS der.

Jeg savner en mere helhetlig tenking. Det at sykehusene sparer penger på antall liggedøgn, betyr at pasientene flytte et annet sted på et mye tidligere tidspunkt enn tidligere. Der hvor pasientene flyttes, må det også ekstra ressurser til.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Endelig en fra regjeringen som tar seg tid til å skrive en blogg og som også svarer selv om folk går litt utenom tema til bloggeren.

Jeg har tidligere oversendt til ditt departement en bloggers innlegg her, om fikk tilbake bare svada og at departementet og helseministeren ikke leser blogger.

Jeg har matintoleranse. Noe som helsevesnet ikke tar på alvor. Jeg skulle ønske at du tok deg tid til å lese en blogg her inne som skriver om dette temaet.

Det er denne bloggen: Når mat gjør deg syk:

http://www.vgb.no/240...

Hadde vært fint om du og departementet, helsedirektoratet og legeforeningen kunne se hvordan mat kan påvirke helsa vår. Kanskje man kunne få mindre medisinutgifter og liggedøgn på sykehus.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg er fagskoleelev på studie Helseadministrasjon. Som en moduloppgave så jeg på om Follos befolkning ble ivaretatt i omstillingen som ble gjort i 2004. Jeg gikk igjennom saksbehandlingen,aviskomment arer, artikler, snakket med forskjellige pasientgrupper i Follo og kom frem til at denne omorganiseringen ikke var til det beste for pasientene eller befolkningen i Follo. Når jeg oppdaget at det ikke var til pasientenes eller befolkningens beste tenkte jeg at det måtte være økonomiske fordeler som avgjorde at det ble slik, men fant ut at det overraskende nok ikke var økonomisk i det hele tatt. Man kunne spart mye mer penger der og da, og på sikt ved å gjøre som Follos befolkning ønsket. Nemlig å lage Follo sykehus. Istedet ble en papirtiger av et 13 års langt prosjektarbeid hvor gratis sykehustomt og alt var gjennomtenkt forkastet pga omorganisering i helsestyrene? Ønsker med dette gjerne å få vise mitt skolearbeid som student ved Fagskolen i Oslo, Helseadministrasjon moduloppgave til noen som har inflytelse på omorganiseringsprosesser som deg f.eks? Til min store skuffelse var ikke noen fra Follo presentert i brukergruppen som skulle bestemme hva som skulle skje med Follos befolkning og SKI Sykehus..betenkelig at folk som ikke bor i Follo skal dra for å få hjelp, og aktivitet på ski sykehus nedlegges forstår man at de som styrer dette ikke har satt seg inn i sykehuset, men økonomer som ser på tall og statistikk som ikke er et klart bilde på drift og pasienttyngde, bemanning og behandling. Økonomer og statistikker kan ikke bli bakgrunnen for helsepolitiske vurderinger, de må være vennlig å høre på legene og de som jobber på gulvet og er i driften. Selv sykehusledelsene vet ikke hva en helsesekretær kan gjøre og bruker ikke ressursene til det beste for pasienten, så hvordan kan helsepolitikere og økonomer, statistikere se på tall å bestemme mennesker skjebne ?

Hilsen

Engasjert student og sykehusarbeider med under 300.000,- i årslønn. Men jeg kan tenke for det

M

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Spare-tips til Helseministeren!!

I et oppskrytt Helse-Norge, fra nord til sør,

ser vi ”vrakpant-leger” bla i sin lomme-parlør,

mens de medisinerer

og opererer!

….Jeg tror den jobben kan gjøres bedre av en taxi-sjåfør!!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

HABU i Aust-Agder fungerer helt topp. En telefon til Habu og de ordner opp! Et fantastisk tilbud og en flott gjeng med folk som jobber der.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Takk for ditt innspill, Kjersti. Jeg er enig med deg i at vi kan gjøre veldig mye bedre i forhold til diabetespasienter. Både når det gjelder å forebygge og tett oppfølging i en tidlig fase av sykdommen. Dette ser vi veldig nøye på i reformarbeidet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Se på de orske kommunenens fiktive “konsulentoppdrag” til slekt og venner, som finansieres ved å skjære ned på bemanningen i sykehjemmene.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

ArneA! Jeg leser alle kommentarene som kommer inn, men som du forstår har jeg ingen mulighet til å svare alle. Ett journalsystem står absolutt høyt oppe på listen over det vi ser på nå.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei, Lege i Helse Nord! Fra og med da jeg startet som helse- og omsorgsminister i juni har jeg fakstisk reist ganske mye i Norge. Jeg har besøk alle helseregioner, vært på sykehus og sykehjem og møtt ansatte og pasienter. I nord har jeg vært i Mo i Rana, Bodø og Alta. Om kort tid skal jeg til Tromsø. Disse reisene og møtene har gitt meg mye! Samtidig må en statsråd også være på plass i Oslo. Ukentlig er det møter i regjeringen og i Stortinget. Der må jeg også være!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei alle sammen.

I følge alle skatter og avgifter her i landet, burde vi ikke betale for noe her i helsenorge. Heller ikke bommer på veg.

Men selv er jeg for at vi står for oss selv. Mange maser om penger og barnehagepriser til barn. La oss betale for det selv og gi de pengene til helsenorge.

De som får barn får forsørge dem og ikke kreve staten for det!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

HeiBjarne.

jeg er Diabetiker,har hadt det i ca 4-5år.

Før fikk vi diabetikere et halvt serfradrag, i fratrekk på skatten,når arbeiderpartiet overtok makta,di*rød/grønne*såfalt dette vekk.

Om du hviste hvor vanskeli vi diabetikere har det…når det gjelder å handle inn mat,trenger dobbel så mye tid på butikken,for å finne en mat som passer til mitt bruk.

Når jeg finner det…så koster denne maten dobbel pris,som annen mat koster,derfor synes jeg du bør ta fatt i dette problemet,slik at vi kan få en mere rettferdig matpris eller sette ned prisen som vanlig mat koster.

Håper du kan se på dette problemet med ærbødihet.

Hisen Arne.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg jobber sammen både offentlige og private aktører for å gi et bedre tilbud til pasientgruppen sykelig overvektige. Det finnes knapt en gruppe pasienter som har værre livskvalitet og har større utbytte av en kirurgisk behandling for sine problemer. Hovedårsaken til dette er at de enten blir kvitt, eller får utbedret tilleggssykdommer som følger overvekten. Diabetes, søvn apnea, hjerteinnfarkt og smærter i ledd er tilleggssykdommer som får mye bedre prognoser etter kirurgisk behandling av sykelig overvekt. Samfunnsøkonomisk er det ingen tvil om at det vil lønne seg å investere ytterligere i denne pasientgruppen. Er det noe dere har tatt/ vil ta stilling til ?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Hansen!

Ser du har fått mange kompliserte problemstillinger her. Jeg har et enkelt spørsmål: Hvorfor skal vi i Norge være bekjent av at det “koster skjorten” å gå til tannlege? Våre “fattige” naboland tar en egenandel tilsvarende det vi betaler til vår fastlege! Enkel sak som gjelder hele landets befolkning vil jeg tro, og kanskje litt av en karamell (uheldig uttrykk i denne sammenheng!) å presentere før valgkampen starter for fullt??? Hilsen en som fortsatt har egne tenner!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei på deg! ser at innlegget mitt ikke er kommet inn,så jeg prøver en gang til

Som ganske mange har jeg diagnosen scoliose. Den har jeg hatt fra jeg var 4 år,er nå 53. Jeg ble behandlet først med gipskorsett,deretter med Blounts og Milwaukee-korsett til jeg var 15 år. Jeg ble aldri bra og har nå en S-scoliose hvor kurvene er over 80 grader. Jeg har søkt om operasjon,men er “for gammel” og for skjeiv. Avgjørelsen har jeg godtatt,men jeg lurer på en ting:

Hva kan vi gjøre for at scoliose skal bli anerkjent som en kronisk lidelse? Mange av de unge som får scoliose nå,blir operert og blir ganske rette/eller helt rette,men ingen vet jo hva som skjer når de blir eldre.

Vi er også en stor gruppe eldre pasienter med scoliose som aldri vil bli bra.

Siden diagnosen ikke regnes som kronisk (merkelig siden mange har den hele livet),mister vi endel goder f.eks i forhold til behandling hos ulike terapeuter (som fysioterapeut osv)

For 4-5 år siden begynte jeg å samle mennesker med scoliose og vi har en økende gruppe etter hvert som folk finner oss. Jeg håper at vi kan bli en pressgruppe,men kan du si noe om mulighetene for å bli godkjent som kronisk lidelse?

Vi er spredd over hele landet og ser nå hvor stor forskjell det er på hva en får tilkjent som hjelpemiddel alt etter hvor en bor! Noen kan få trygdebil nesten kastet etter seg,mens andre må søke omigjen og om igjen. Jeg søkte selv 3 ganger og fikk hele tiden høre at jeg ikke hadde noen kronisk lidelse! Først da jeg spurte når det store mirakelet skulle skje (jeg må vokse 15-20 cm for å bli rett og tror ikke det skjer når jeg er 53…),fikk jeg ja

Det kan ikke være riktig at en må bo på rett sted for å få hjelp i hverdagen?

Takk for et fint initiativ!

Ha en fin kveld!

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne. Først vil jeg bare takke for at vi med Diabetes blir tatt med. Men jeg vil ta opp en liten fillesak som ikke er noe viktig i forhold til mange andre innlegg her.

Jeg har bare ett spørsmål.

Hvorfor skal vi med Diabetes ikke ha tillatelse til å kunne kjøre BE biler? Jeg snakket med min lege om dette, men fikk glatt nei fordi jeg ikke var nødt til å ha det i jobb.

En litt større en gjennomsnittet av en bil kan jeg ikke kjøre, men kommer jeg med en 13tonns traktor med en henger på 15tonn = 28 tonn og 20 meter lang så gjør det ingen ting. PS Traktoren går også nesten i fartsgrensen ca 70km/t.

Er det ikke en mulighet for restriksjoner hvis en har et langtidsblodsukker over f.eks 9.0?

Som sakt så er dette ikke viktig og kansje ikke det du driver med, men det er jo tross alt leger og fylkeslegen som sier nei.

Mvh Ukjent.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei

Først en liten pre-historie…

3 ganger kontaktet jeg legevakta for å få legehjelp når jeg opplevde å få stemmer i hodet for 12år siden.

4 gangen jeg kontaktet lege, ble jeg henvist til DPS, av fastlegen 2 dager senere. Der besluttet de å tvangsinnlegge meg, selv om JEG SELV ba om å få bli innlagt.Det er det verste jeg har opplevd, først manglende hjelp, så tvangsinnlagt og kjørt til sykehuset i politibil.

NAV ville avslå søknaden min om attføring for å teste ut arbeidsevnen min, fordi jeg var “for frisk”.Men etter at saksbehandler tok opp saken min med sjefen sin, ble det innvilget. Fordi jeg hadde fått medhold hvis jeg klaget.

Jeg ble sendt til en attføringsbedrift, der hadde de ikke kompetanse på psykiske sykdommer. Det endte opp med at jeg ble nesten syk igjen. Pga manglende oppfølging og pga stresset.

Jeg fikk innvilget midlertidig ufør, og ha nå søkt om fast ufør etter 12år med bare bekymringer.

FORDI: Ingen arbeidsgivere vil ansette meg. Hvis jeg blir syk igjen, så blir jeg borte i ca 2år, og hvilken arbeidsgiver vil ha den kostnaden? Og hvilken arbeidsgiver har kunnskaper om alvorlige psykiske sykdommer? Og hvordan kan jeg jobbe når stress får sykdommen til å slå ut.

Spørsmålet er egentlig: Burde ikke legevaktleger ha kompetanse og mulighet for å hjelpe folk?

Burde ikke folk bli innlagt under en frivillig paragraf når de selv ber om hjelp?

Burde ikke NAV og attføringsbedriftene ha en viss kunnskap om sykdommer? På meg virket det som om det var mangelvare. På samme måte som at respekten for brukere manglet totalt.

Burde ikke saksgangen være raskere når det er opplagte ufør saker? Når en blir henvist til rehablitering og attføring i flere år taper en mye i inntekt når en har vært yrkesaktiv. Blir dette gjordt bevisst?

Dette er bare en spiral inn i fattigdom pga tiden som går, og mer sykdom pga medisin som gjør at en legger kraftig på seg.

Det er mange i helsesektoren som gjør en fantastisk jobb, men også mange som burde aldri vært ansatt. Hvorfor finnes det ikke en slags utlukingssystem for å bli kvitt de? Klager du på helsepersonell, ihvertfall innenfor pyskriatri, så har du ikke nubbesjans. Så vidt jeg har forstått, så har de en enorm stillingsvern, men det er kanskje pga hva slags pasienter de har? Det står ord mot ord, og ingen hører på en psykriatisk pasient. Det er egentlig ganske skremmende å være pasient og bruker av NAV.

Jeg håper jeg får innvilget fast ufør, slik at jeg kan få et liv med en viss kvalitet, og slippe å forholde meg til NAV og ha enda fler bekymringer.

Lykke til, kjempe fint tiltak med bloggen. Du har alltid prøvd å gjøre en god jobb på en seriøs måte, det respektere vi.Vi har, etter min mening, 3 politikere som er gode, deg, Støre og Jagland.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei

jeg vet ikke om dette blir lest

men jeg ber deg om å sørge for at psykiatriske pasienter ikke må lide pga det som heter DPS.

Jeg antar du ikke har hatt behov for psykologhjelp. men mange av oss trenger nettopp den form for hjelp

Ja vi er så mange at du finner hos som flertall i NAV.

Hvorfor skal vi være offer for sykehusenes byråkratiske stengsler

Om du har en somatisk sykdom har du frittsykehus valg. Det betyr at en fra nord norge kan få bli transportert med fly til sør norge , om han heller vil bli behandlet i Oslo

Men om jeg , som bor i Oslo, vil gå tli en behandler i en bestemt bydel, så får jeg NEI til svar. Og skulle det være slik at jeg flytter, ja noen meter, over de interne bydelsgrensene , da må jeg gå til en ny behandler.

Det innebærer at jeg må fortelle min historie ENDA EN GANG

Det betyr at jeg må opparbeide en tillit til den som behandler meg ENDA EN GANG

Det betyr at jeg kan miste den behandleren som ENDELIG FORSTÅR MEG

Hva betyr det for Deg.

Jo at min rehabilitering TAR ENDA LENGER TID og koster samfunnet enda mer penger.

JA TIL FRITT SYKEHUSVALG FOR PSYKIATRISKE PASIENTER.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Som far til et barn med diabetes 1 er det flott å se at helseministeren vil satse på denne pasientgruppen. Her er det mye som kan gjøres både rent behandlingsmessig men også på det menneskelige plan. Da tenker jeg først og fremst på de ekstrakostnader som er forbundet med denne sykdommen når det gjelder mat, klær,kjøring, fritidsaktiviteter osv. Det blir fort noen tusen kroner ekstra hver måned. Problemet er at de ulike likningskontorer har ulik praksis hva gjelder dokumentasjon av- og fradrag for utgifter relatert til barnets sykdom.

I tillegg er kravene til dokumentasjon så uklare og rigide at de omtrent ikke er mulige å forholde seg til. Skulle derfor ønske at helseministeren tok kontakt med Diabetesforbundet for dergjennom komme frem til rettferdige og høyst påkrevde reformer på dette området.Ut fra den måte helseministeren hittil har har gått løs på utfordringene innen denne sektoren har jeg store forventninger til at også dette saksfeltet blir høyt prioritert.

Vennlig hilsen

Arne

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg fikk sjokk når jeg leste om hjerneslag i Aftenposten forleden dag.

For 5 år siden hadde jeg en opplevelse helt lik beskrivelsen av et lett hjerneslag.

Fastlegen avskrev det som psykologisk og Ct-undersøkelse ved sentralsykehuset i Stavanger ga ikke noe svar, eller ?

Eller har du ingen garanti for hjelp dersom du som person ikke har rett status m.m ?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg jobber som fastlege i Oslo, og har også jobbet mye med rehabilitering av eldre i kommunen.

Jeg synes det er flott med satsing på samhandling!

Det er utrolig mye ressurser i helsevesenet som går med fordi fagpersonell ikke samhandler på en god måte. Og ikke minst fører dette til at pasienten ikke alltid får den optimale behandling til riktig tid.

Når det satses på samhandling, bør ikke dette alene handle om samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten.

Jeg tror at bedre samhandling også internt mellom sykehusavdelinger og mellom etatene i kommunene vil kunne spare mye ressurser og gi bedre pasientforløp, og fokus på dette bør inkluderes i en samhandlingsreform.

Det er videre svært påfallende at så mye av ressursene i helsevesenet kanaliseres til spesialisthelsetjenesten og sykehusene/helseforetakene.

Satsing på folkehelsetiltak og forebyggende tiltak nedprioriteres, kommunehelsetjenesten inkludert fastlegeordningen blir knapt nevnt med et ord når man snakker om helsereformer og statlige handlingsplaner for å bedre helsetjenstene. Forebygging og økt satsing på primærhelsetjenesten kunne spart helse-Norge for store utgifter. Sannsynligvis er det slik at en del tilstander som i dag behandles i spesialisthelsetjenesten like ggjere og billigere kunne vært behandlet i primærhelsetjenesten, bare det hadde fulgt med økonomiske incentiver for primærhelstetjenesten til å gjøre dette? Og sannsynligvis burde portvaktsfunksjonen til fastlegene vært styrket, slik at man prioriterer sterkere de pasientene som virkelig trenger spesialistbehandling. De som går til sin årlige kontroll til øyelege, gynekolog eller annen spesialist kunne kanskje like gjerne vært fulgt opp av fastlegen, slik at de som trenger rask spesialistvurdering slipper å stå i kø på månedsvis og bli sykere mens de venter på undersøkelse.

Helsetjeneste med fokus på sykehus/spesialisthelsetjene ste blir unødvendig kostbart, noe erfaringene fra de siste års overskridelser så dyrkjøpt har lært oss! Bare overskridelsene i heleforetakene på ett år hadde vært nok til å finansiere hele legetjenesten i primærhelsetjenesten! Og hva kunne vi ikke gjort av forebyggelse og ekstra oppfølging/behandling av de sykeste hvis en del av disse ressursene hadde kommet kommunene/primærhelstetjenes ten til gode!

Statlige føringer, handlingsplaner og faglige retningslinjer som man ønsker gjennomført må følges av penger og en strategi for å implementeres i kommunene, slik at de kommer helt fram til de pasientene som skal nye godt av de gitte retningslinjene.

En annen ting: Hovedstadsprosessen i Helse Sør-Øst er en svær omlegging av helsetjenestetilbudet i hele Sør-Øst-Norge.

Denne gjennomføres uten at kommunene har noen innflytelse på denne, og suverent unndratt all demokratisk kontroll via demokratisk valgte organer. Nye reformer som tres ned over hodene på kommunene er kanskje ikke det man trenger når samhandlingen skal bedres…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Minister,

kan du være så snill å sørge for en entydig og klar refusjonsordning for oss med diabetes type 2? Jeg hører stadig fra Diabetesforbundet at man kan få refundert konkrete kostnader som direkte er på grunn av diabetes, men i min kommune (Drammen) så praktiseres ikke dette… Vet egentlig ikke om så mange kommuner som praktiserer det om jeg skal være dønn ærlig (og det skal man jo).

HAdde vært veldig fint om folk med diabetes eller andre sykdommer/lidelser kunne fått de samme rettighetene og mulighetene uansett hvor vi bor i landet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

da bondevik regjerte hadde vi diabetikere, det slik at vi måtte levere en lege ærklæring på at vi hadde diabetes, til ligningskontoret når vi skulle levere selvangivelsen, det er greit det, men hvorfor skal jeg som har diabetes 2, en kronisk sykdom, og med utgifter knyttet til dette, som er de faste hvert eneste år, måtte dokumentere det overfor lignings vesenet?? hver år?? jeg kunne under bondeviks sin tid skrive av 9980 kr. i dag er det slik at du kan skrive av 4000 , så må du dokumentere resten, hvorfor det??hvis du skal kunne få skrevet av kr 9980? jeg sendte inn til Drammen lignings kontor den dokumentasjonen, som krevdes av meg, og da sendte jeg følgende: lege ærklæring- utgifter i forbindelse med utstyr, kvitteringer for sokker hygiene artikler, blodsukker måler utstyr, fot stell krem, såpe, øie kontroll, kvitteringer for 3 hver mnd for langtids blodsukker måling, og annen lege konsultasjon, kjøp av medisiner. som du ser blir listen lang etterhvert, men de ting jeg har ramset opp her , er en diabetikers hverdag resten av livet. oppfølging på fotpleie og sjekk av føtter , gjøres ikke av fastleger, hvorfor ikke det?? dette er fy fy.

ok håper jeg kan slippe å gjenta meg selv i ligningen for 2009, da lignings vesenet vet at jeg har diabetes. ligningskontoret i Drammen , tok ikke min dokumentasjon til følge, så jeg fikk ikke avskrevet noe som helst. hva er da vitsen med å levere dokumentasjon på diabetes.?? skjønner jeg lite av. svært få el ingen som vet hva diabeteser på et lignings kontor, min erfaring. nei håper jeg kan få det jeg har rett på. til sist, skal ikke være slik at annen hver diabetiker med samme diabetes diagnose skal få avskrevet på ligningen mens den andre ikke. men slik er det i det fine NOrge, nei du har mye å rydde opp i ang byråkrati. lykke til.er helse arbeider selv, litt frustrert.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg gjør et tredje forsøk. Blir jeg sensurert denne gangen også?

1. Hva har norske politikere tenkt å gjøre med norsk psykiatri?

2. Tror du at psykisk syke blir friskere av tvang, reimer og tvangsmedisinering?

3. Får vi et nytt kreftsykehus? Direktøren for Helse sør-øst er negativ naturligvis. Hvorfor? Hun risikerer å miste både dyktige ansatte – og mindre inntekter på grunn av færre pasienter. Hva er viktigst her? At Helse sør-øst får penger i kassa eller at kreftsyke mennesker overlever sykdommen? SKJERPINGS! Hvis alle stortingspolitikere hadde erfaring med kreft, ville ikke dette vært noe problem.

3. Hva har dere tenkt å gjøre for mennesker som blir utsatt for incest og seksuelle overgrep?

Hvordan skal de møtes i psykiatrien?

Er det ikke en fordel at de møter respekt og forståelse? Og at de blir trodd?

Venter i spenning på svar. Ante ikke at incest var så skremmende at det ble sensurert vekk to ganger. Eller var det noe annet jeg skrev?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Helse-Norge i lovverket er jo bra. Men hva med å prøve å legge vekt på å ha ressurser slik at lovverket kan følges.

Som nevnt over så er det store huller innen psykiatrien, og ventelistene er enormt lange.

Eksempelvis: Som mor med ADHD og to barn med samme diagnose så har vi rett på behandling om det trengs. Underlig nok så “forsvinner” det i byråkrati den dagen du er 18 år.

Helseloven sier at jeg har rett til behandling/oppfølging om jeg trenger. Avslag fra DPS når legen henviste meg var resultatet trass i at helseloven sier jeg har rett på det. Jeg ble henvist for å få medisiner som fungerer for meg og kan gi meg en viss grad av livs-kvalitet, men av en eller annen grunn så var ikke det viktig nok til å sette ressurser på. Her inngår også min sønn som er over 20 år, og jeg føler meg som David mot Goliat i denne sammenhengen.

Det må gjøres noe med ressursene i psykiatrien. Å måtte sloss for/forsvare seg selv og sine rettigheter uten resultater kan ta motet fra den “tøffeste”.

Det er jo så mye som går hånd i hånd med psykisk helse. Fysisk helse, arbeidsledighet,uførhet, kriminalitet, narkotika etc..

En kraftig ressursøkning på det området vil heve standarden på så mye annet i samfunnet, at samfunnet i sin helhet vil komme ut av det med en ganske så stor gevinst.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei, takk for muligheten til å ytre seg.

Ønsker å si noe om min mor som i utgangspunktet fikk et overkommelig slag desember for et par år siden, hun ble innlagt sykehus til akutt behandling. Sykehuset ønsket å få min mor ut av sykehuset på oppfølgende rehabilitering med trening slik at hun skulle komme seg raskt og ha utsikter om å komme hjem i god forfatning til å klare seg selv hjemme. Men så sviktet systemet… alt var tilrettelagt og søkt om fra sykehuset, men kommunen Ski (Follo) klarte ikke stille med midler da dette var fjernet fra Ski sykehus og ressursene i ski, noe som kunne hjelpe min mor å få disse utsiktene. De manglet rehabiliteringsplasser, hun fikk plass et godt stykke utenfor kommunen (Hadeland)slik at vi pårørende ikke hadde mulighet å besøke henne mer enn en sjelden gang. Hun fikk ikke fysioterapi eller treningsopplegg for å få igang kroppen etter slaget, noe som er bevist at må startes umiddelbart etter akuttbehandlingen for å få best mulig førlighet og vitalitet og utsiktene om å kunne komme hjem og klare seg selv svunnet hen på et sted i Hadeland. Min mor fikk sitt liv snudd på hodet og vi og hun følte at ingen helseetat ønsket å hjelpe henne til å komme tilbake til livet… Samhandlingen mellom sykehus og kommune, kommune og sykehjemsplasser, rehabiliteringsopplegg og fysioterapi behandlingstilbudene var sporløst borte,noe jeg antok man hadde krav på i vårt helsenorge ved en slik diagnose? For å si noe om min mors alder så er hun bare 75 år,sterk og oppegående. Nå ligger hun etter nesten ett års søknader og møter med kommunen på et lokalt gamlehjem, og må ha hjelp til alt. Hun har mistet sin verdighet og kommer aldri ut derfra igjen. Tenk å bli så dårlig ivaretatt. Vi som pårørende har ringt og mast, skrevet brev og vært skikkelig pådrivere for at hun skulle få lokal sykehjemsplass og treningstilbud,resultatet ble en kort periode på fysioterapi to ganger i uken, men da var det gått så lang tid at effekten ble minimal. Så stoppet tilbudet og hun som nå da er lam i venstre side får vann i lungene og blir obstruktiv og svunner hen. Mye medisiner som gjør at det ene baller seg på etter det andre.. Dette er IKKE verdig måte å ta vare på våre gamle mødre syntes jeg. og tenker med gru på de gamle >65 som ikke har noen pårørende som står på slik vi har gjort for å oppnå ingenting ? Da hadde vel min mor blitt sendt til Hadeland og vi kunne bare sagt hade…

Hilsen Follobeboer som er bekymret for å bli syk og gammel i dette området av helsenorge

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Toini. Det er mange problemer og utfordringer i psykiatrien. Jeg føler imidlertid det er viktig å peke på at det er gjort svært mye på dette feltet de siste årene. Nå er vi i det siste året av en 10- års opptrapingsplan som tross alt har brakt dette feltet mange skritt framover. Jeg og regjeringen slår oss imidlertid ikke til ro med det. Vi må nå bygge videre på den kompetansen som er bygd opp gjennom disse årene og gjøre den tilgjengelig.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

hei Ivar. Jeg svarte Erik to bloggavsnitt ovenfor på et tilsvarende spørsmål. Men jeg tar med meg dine innspill i det videre arbeidet.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei allergiker! Takk for innspillet ditt! Fra 1. august -08 har ikke lenger Aerius forhåndsgodkjent refusjon og kan derfor ikke forskrives på blå resept. Årsaken er at disse legemidlene er dyrere enn alternativene, men det er ikke vist at effekten er bedre. Ved at flere pasienter bytter til et billigere legemiddel som gir tilsvarende effekt, vil det frigjøres midler som kan brukes til andre gode helsetiltak. Selv om kliniske studier ikke har vist at det er forskjeller av betydning mellom de ulike legemidlene for gjennomsnittspasienten, kan enkeltpasienter oppleve forskjell i effekt og bivirkninger fra det ene legemidlet til det andre. Det er derfor slik at pasienter som ikke får god nok hjelp av legemidlene med forhåndsgodkjent refusjon, allikevel kan få et av de andre på blå resept. Forskjellen er at det nå kreves en individuell søknad der legen bekrefter dine behov, og at den blir godkjent av NAV.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei! Jeg er en jente på 20 år som har kraftig idiopatisk scoliose. Med en skjevhet på 50 grader 2 plasser i ryggen, er det ingen tvil om at min daglige situasjon er annerledes en hos de fleste. På min 6. årskontroll ble skoliosen oppdaget. I en alder av 8 begynte bruken med korsett. En tung og slitsom periode, iallefall i den alderen. Fikk beskjed om å bruke korsett til jeg ble 15, og da skulle alt bli bra. Ryggen ble skjevere og skjevere, og når jeg skulle begynne på ungdomsskolen var ryggen så skjev at korsettet hjalp lite. Er over grensen til å få operasjon, men som den prøvekaninen jeg er blitt, har jeg fortsatt ingen operasjon. Jeg fungerer greit i d daglige liver. Sliten hver kveld, vondt i rygg etter lange gåturer, sittet for lenge og generellt. Dette fører igjen til fysioterapi, kiropraktor, smertestillende, etc. Dette blir dyrt, og ikke får man det dekt. Jeg lurer på hva som skal til for at myndighetene og helsevesenet kan anerkjenne idiopatisk scoliose som en kronisk lidelse? Det er jo noe man lider av hele livet, ingen vil bli skikkelig bra, og man kjenne på kroppen HVER ENESTE dag at det er noe som er galt.

Ellers synes jeg du gjør en fantastisk jobb:-) Fortsett slik.

Mvh. Stine A

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Minister!

Skrev en kommentar til deg i forbindelse med statsbudsjettet gjennom vg,siden ble du syk og jeg vet ikke om det noen gang ble svart på. Jeg spurte om ministeren er klarover at vi vårt fatastiske velferds system faktisk har ventetider på mellom 3 og 8 år på operasjoner!

Jeg ble i november i 2007 henvist til slanke operasjon i Bodø! har fått til svar at jeg er “kvalifisert til operasjon” men står på venteliste og sykehuset kan ikke hverken gi dato for operasjon/utredning eller noe form for tids perspektiv. I Bodø opereres 10 -50 personer i året, for 2 uker siden var det ca 550 pasienter i kø! Så vidt jeg vet har Helse Nord ingen avtaler med andre sykehus for å avhjelpe på situasjonen. Dette er en nedprioritert pasientgruppe. Jeg har selv tatt kontakt med andre sykehus for ev å bli henvist til f.eks Trøndelag, men får beskjed om at jeg vil nok havne bakerst i deres kø fordi jeg bor i nord og de prioriterer deres egne pasienter.

Så ka gjør æ no???

Det viser seg nå at dette er egentlig en gruppe pasienter som man nesten ikke vil vedkjenne seg, selv om det gjennom operasjoner ville spart samfunnet for milioner, ja kanskje miliarder i behandling av diabetes,belastnings skader hjerte-karsykdommer etc.

Burde ikke denne gruppen pasienter kunne få fritt sykehus valg og bruke Aleris på lik linje som hjertepasienter har kunne brukt Feiring?

Med hilsen fortvilt i Nord.

P.S Jobber selv i helsevesenet og har ringt ned de fleste kontorer for å få informasjon. Jeg har med min sykepleier lønn ikke råd til å betale 138 000,- for operasjonen. Da får jeg vel heller bare vente til hjertet, knær ev annet svikter, det koster jo bare noen hundre tusen for hjerte operasjon, ett par hundre tusen til for reparasjon av knær etc. litt uføretrygd er vel heller ikke å forakte, for ikke å snakke om utgifter til medisiner for diabetes hjerte etc.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Flott at statsråden har egen blogg! Diabetes: Jeg har diabetes 1 og opplever rimelig god oppfølging i Troms, med dyktige diabetessykepleiere og leger. Men det er svært skuffende at det er vanskelig å få fradrag for betydelige ekstrakostnader knyttet til skukdommen, som fotterapi. Ordne slik at vi får tilbake fradragsordning!

Ellers- lykke til i en viktig statsrådsjobb- og spesielt i å forbedre samspillet spesialisthelsetjeneste- kommune. mvh Per G Nilsen, Salangen

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

#12b

Minister….

Svar fra Bjarne Håkon Hanssen (svar):

Hei.

Hos oss i Arbeiderparitet får du respons!

Kan du vennligst fortelle dette til alle i ditt parti og apparat. Jeg har aldri fått svar fra AP.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne Håkon Hansen:-)

Jeg er ei oppegående dame på nå 29 år. Jeg har vært fast innventar innen psykriatrien de siste 7 årene. Dette grunnet svært dårlige oppvekst vilkår. Jeg forstår dere politikere gjerne ønsker å gjøre noe med situasjonen innen barne- og ungdomspsykriatrien. Men har liten tro på at dere vli kunne gjøre de riktige grepene med mindre dere VET hva det vil si å være ung og slite psykisk. Selvfølgelig kan dere ikke sette dere inn i alt av problem stillinger som er innen helsevesnet, men mener bestemt at prioriteringer innen dette feltet er utrolig viktig. Disse barna og ungdommene er faktisk de som skal føre velstands norge videre. Og ettersom psykisk syke barn og unge er en svært økende gruppe håper jeg inderlig at dette blir prioritert mye høyere enn det i dag har blitt. Ingen barn har det godt av å bli kastet inn i et byråkratisk omsorgssystem som desverre har mer enn nok med å følge vedtak og retningslinjer enn skjønn.

Foreldre og voksen personer trenger å få vite hva konsekvensene av omsorgssvikt ovenfor barna vil bli. De trenger å bli opplyst om hva omsorgssvikt egentlig er. Samfunnet er såpass på ville veier når det kommer til omsorg for andre at man faktisk MÅ opplyse om hva som faktisk kan gjøre ting unødvendig mye værre for barna i voksen alder.

Min blogg omhandler mitt liv som barn og overgrep og misshandling som jeg har blitt utsatt for. Og desverre er jeg langt i fra alene om dette. Jeg anbefaler deg å lese om du ønsker et litt mer inngående blikk i hva et liv for et barn utsatt for omsorgssvikt er.

http://www.vgb.no/338...

Vet jo at ikke Rom ble bygd på en dag… Men noen drastiske grep må taes om man i det hele tatt skal komme igang…

Med vennlig Hilsen ¨’

Linda A

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei BHH. Kommer nettopp fra en konferanse som var i regi av helsenord i Tromsø. Der samhandling/desentralisering var hovedtema. Reaksjonene fra kommunene er at de vegrer seg og ta på seg kontroller av pasienter som blir overført fra sykehus, de har i dag ikke kapasitet, og heller ikke den nødvendige kompetanse, og variasjonene er meget stor fra legekontor til legekontor. Det er også et paradoks at fastlegeordningen koster 5-6 milliarder i året, mens sykehus koster 85 milliarder, og still rising. Hva med å sette fokus på flere stillingshjemler i kommunene, og ikke minst oppbygging av DMS’er rundt omkring i distriktene. Dere var vel i Alta her i oktober, der dere så på Sykestua der, og tenkte dere en slags modell som kan brukes over hele landet, men Alta server 20tusen mennesker, og det er et fåtall av tettsteder her i Nord som har den populasjonen i et tettsted, så det må individuell tilpassing det er klart. Det finns desuten mange sykepleirere og andre fagfolk i kommunene som har en spesialkompetanse (diabetes osv) disse blir i alt for liten grad brukt til det de kan. En kan spare legen for mange konsultasjoner, på ting som en Dia. spl kan gjøre, men slik finansieringen er i dag, så får en ikke betalt for disse konsultasjonene, det må være en lege som utfører alt av undersøkelser. Så utfordringene er mange, men en ting er sikkert, hvis en ikke får med seg fastlegene i et slikt prosjekt, så er det dømt til å misslykkes. Løsninger som kommer fra sentralt hold og blir tredd nedover de som skal utføre dette fungerer aldri. Ellers så må jeg si at arbeidsmoralen på våre sykehus er meget dalende, og det er en av grunnene til at en ikke får utnyttet helsekronene fullt ut. Grunnen til lav moral, er at omstilling/reform spøkelses har hengt over sykehusene fra før 1970, og dermed blir vi som jobber der usikkre, beholder vi jobben, hvem får sparken i morra? det er ikke akkurat med på og styrke arbeidsmoralen. En annen ting som er blitt så populært på sykehusene, det er at hjelpepleiere blir erstattet med sykepleiere. Det er praktisk for en avdeling, siden sykepleiere kan gjøre “alt” vi gir medisiner, setter sprøyter, serverer mat, vasker senger, steller pasientere, kjører pasienter, er lege sekretærer osv osv. Vi er som poteten og kan brukes til alt, men det er igjen med på og undergrave hele sykepleier yrket, som igjen medfører at moralen, og ikke minst rekruteringen til yrket synker.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hei Bjarne

Takker for et flott orienteringsmøte igår. Tiden ble knapp og desverre var jeg litt for treg til å melde meg på talelisten, så jeg kom ikke til ordet. Men din hyggelige statssekretær rådet oss alle til å benytte bloggen din, så her er jeg. Det jeg ønsker å bringe inn i samhandlingsprosjektet ditt er Angstringens mer enn 20 års erfaring med selvhjelp og angst. Selv har jeg angst men ser nå på angsten som en ressurs og forstår at angst ikke er en sykdom, men en tilstand, og ikke minst jeg er i full jobb også, og jeg vet at mange flere som har angst kunne ha vært det, hvis de hadde visst om Angstringen. Angstringen hjelper hundrevis av mennesker som meg, og kan hjelpe flere til å komme inn i arbeidslivet igjen eller hjelpe de til å ta sine følelser på alvor, slik at de ikke blir syke. Dette kan spare den Norske stat for millionbeløp i sykepenger, trygd eller attføring. Vi har idag et prosjekt med Legeforeningen som har til hensikt å opplyse allmenhelsetjenesten (fastlegen) om at Angstringen kan hjelpe “pasienten” til å finne ut av sin tilstand med selvhjelp. Tenk deg om flere leger eller psykologer kunne gi pasienten et tilbud om å snakke med andre i samme situasjon. I Angstringen kan man det. Deltagelse i Angstringen er et tilbud som er gratis for den enkelte. Vi i Angstringen ønsker samarbeid om å løse en av dagens største helseutfordringer som vi kan være med på og forebygge.

Så til slutt: Vi vil svært gjerne være med i ditt samarbeidprosjekt femover.

Mvh. Morten

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hva gjør Dere med at psykiatri forfølger uskyldige mennesker med diagnoser og behandling som er skadelig, mens de på den andre siden rettferdiggjør mordforsøk med samme type diagnose jmf innlegg i VG idag?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende