Pasientene skal få bedre behandling der de bor – og det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant framfor å reparere i etterkant. Det er de viktigste målene med samhandlingsreformen. I arbeidet med stortingsmeldingen om reformen var det viktig for meg å høre hva folk flest mener om samhandling spesielt og norsk helsevesen generelt. Derfor ble denne samhandlingsbloggen til. Arbeidet med stortingsmeldingen er avsluttet. Den skal nå behandles av Stortinget. Derfor legges denne samhandlingsbloggen ned. Tusen takk for alle innspill og meninger. De blir tatt vare på.

Jeg benytter også anledningen til å takke for meg som helse- og omsorgsminister.

Vurdert til: av 119 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Vurdert til: av 550 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siv Jensen har besøkt det privatdrevne Ammerudhjemmet bo- og kultursenter i Frp-styrte Oslo kommune. 36 beboere har ikke enerom ved dette sykehjemmet. Siv Jensen blir spurt om hva hun synes om dette, og hun svarer i Dagsrevyen: ”Nå er jo ikke dette et sykehjem som er eid av kommunen. Jeg synes at det er helt uverdig”.

Hva mener du egentlig, Siv Jensen? Her står hun i Frps utstillingsvindu – et privat sykehjem som hun ønsker mange flere av – og beklager seg over kvaliteten. Hun kritiserer regjeringen for mangel på enerom, samtidig som hun fraskriver seg ansvaret for at det ikke er enerom til alle i Frp-styrte Oslo. Hva mener du egenlig med uttalelsen, Siv Jensen?

• Har ikke Frp ansvar for standarden ved private sykehjem som ligger i egen kommune – i dette tilfelle Oslo?
• Eller skal ikke de private sykehjemmene måles etter samme standard som de sykehjemmene kommunen eier?
• Eller er det eldrepolitikken til Frp som har spilt fallitt?

Ja, hva mener du egentlig, Siv Jensen? Det vil jeg mer enn gjerne ha svar på!

Vurdert til: av 740 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gjennom fire år har regjeringen systematisk rustet opp tilbudet i kommunene, først og fremst gjennom flere omsorgsboliger, flere sykehjemsplasser og flere årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Det har vært viktig.

Uten økt kapasitet vil vi heller ikke kunne styrke kvaliteten og tilbudet til de mange eldre i dette landet. Som et resultat av dette, yter mange kommuner i dag svært gode helse- og omsorgstjenester til sine syke eldre.

Men vi må erkjenne at det er forskjeller både mellom kommunene og innen kommunene. Parallelt med den økte kapasiteten, har vi ikke vært like flinke til å øke kvaliteten. Når vi nå skal ta et nytt løft med flere omsorgsboliger og enda flere ansatte, må vi sørge for at kvaliteten i tjenesten løftes tilsvarende.

Selv om de aller fleste eldre får et godt tilbud, ser vi en del eksempler på at tilbudet som er for dårlig.
Derfor vil jeg ta i bruk loven, slik at alle eldre får et verdig tjenestetilbud.

Alle skal ha rett til en normal døgnrytme, god og næringsrik mat og muligheter til å komme ut i frisk luft. Med verdighetsgarantien skal vi presisere brukernes rettigheter til tjenester, inkludert retten til å klage på tjenester de ikke er fornøyd med.

Det er ekstra gledelig at vi kan legge fram verdighetsgarantien sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det betyr en verdighetsgaranti som står seg, og som ikke kan prioriteres bort av en annen regjering.

I tillegg til dette lovforslaget, tar regjeringen flere konkrete grep for å møte behovet for å utvikle kvaliteten i omsorgstjenestene.

Det er de som arbeider i tjenesten som skal sørge for den høye kvaliteten. Derfor skal vi de nærmeste årene etablere 3.000 nye læreplasser for elever som utdanner seg til helsefagarbeidere, og vi skal utdanne 12.000 voksne til slikt arbeid. Ved hjelp av økte økonomiske bevilgninger, skal vi få på plass 12.000 nye omsorgsplasser fram mot 2015.

Til sammen er dette tiltak som, i løpet av noen år, vil gi oss en eldreomsorg som vi kan være stolte av. Med etableringen av verdighetsgarantien er en viktig brikke på plass, i en svært ambisiøs plan for å løfte eldreomsorgen i Norge.

Vurdert til: av 335 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er ikke få som har hørt akkurat denne replikken fra legen som går visitt på sykehuset. Ikke rart han spør, forresten. For det er ganske mange pasienter som ligger på sykehus uten at de har noe der å gjøre. De er ferdigbehandlet og utskrivingsklare.

De trenger ikke lenger å ligge i landets dyreste senger. Men de kan ikke dra hjem til sin egen seng. De trenger et annet sted å overnatte. Et sted der de kan få pleie og omsorg. Rehabilitering. Eller litt ettersyn. Men tilbudet de trenger finnes ikke. Derfor blir de liggende på sykehuset. Dag etter dag.

I 2007 var hver syvende sykehusseng i Norge belagt med pasienter som enten var utskrivningsklare eller som aldri burde ha vært på sykehus. Fortsetter vi som i dag vil hver fjerde til femte sykehusseng i 2030 være opptatt fordi en utskrivningsklar pasient, eller en pasient som ikke trenger den, ligger i den.

Det er ikke bra for pasienten som ligger og venter. Og det er ikke bra for fellesskapet at vi bruker ressursene våre til å betale for at utskrivningsklare pasienter skal ligge i landets dyreste senger.

Derfor vil jeg med samhandlingsreformen bygge opp tilbud i kommunene slik at disse pasientene får det de trenger der. Hjelpen skal finnes der folk bor.

Flere kommuner har bygget opp lokalmedisinske sentre med senger for pasienter som ikke trenger sykehus. For dem som trenger et tilbud før – i stedet for – eller etter et sykehusopphold. Slike sentre vil jeg ha flere av.

Det skal bli flere leger i kommunene. De skal ha mer tid til pasientene og mer tid til å være ute på sykehjemmene, i skolehelsetjenesten og i fengslene.

Jeg vil at kommunene skal ta regningen for utskrivingsklare pasienter som blir liggende på sykehusene. Dette vil motivere dem til å bygge opp et bedre – og billigere – kommunalt tilbud.

Det er bedre for pasienten. Bedre for samfunnet.

Og legene slipper den forslitte replikken.

Jeg vil sammen med statssekretær Ketil Lindseth forsøke å svare på så mange av kommentarene som mulig fra kl. 15.30 i dag.

Vurdert til: av 442 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kanskje du er en av dem som rister på hodet over regjeringens ønske om å stramme inn skjenketidene til klokka to på natta?

- Det får da være grenser, sier du kanskje. Og tenker at du nå må droppe de aller siste halvliterne på byen. Du kan ikke forstå at de kan være til skade for verken deg eller noen andre. Men det er faktisk akkurat det de kan være.

Statistikk fra både innland og utland taler sitt tydelige språk. Jo lengre alkoholservering – jo flere skader. Flere byer i Østfold har strammet inn skjenketiden med en time. Det førte til at antall legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser gikk ned med 16,5 prosent.

Den siste timen med alkoholservering nattestid har store samfunnsmessige og menneskelige kostnader. Politiet bruker store ressurser på å håndtere bråk og uro. Akuttmottak og legevakter mottar mange som har skadet seg eller blitt utsatt for vold. Svært ofte er både gjerningsperson og offer beruset.

Skal vi skape et trygt og godt samfunn for alle må vi gå til roten av problemet i stedet for å bøte på skadene.

Så jeg er enig med dem som sier at det får være grenser.

For det må det.

Vurdert til: av 870 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mange spør meg: ”Hanssen, er du for eller imot assistert heroinbehandling?” Da svarer jeg: ”Jeg er mer for enn jeg er imot”. I de månedene debatten har pågått, har jeg sett at det er ulike syn og stor uenighet i alle partier. Derfor har jeg bestemt at et utvalg – på tvers av politiske grenser – skal finne gode svar og løsninger. Thorvald Stoltenberg skal lede utvalget. Det skal også vurdere om heroinassistert behandling bør være et tilbud for en avgrenset gruppe.  Utredningen vil jeg ha i februar 2010.

Utvalgsarbeid er nødvendig – men det tar tid. Mange rusmisbrukere har knyttet håp til mine utspill i rusdebatten de siste månedene. De har ikke tid til å vente på at utvalget skal bli ferdig. Derfor har gitt Kirkens Bymisjon 60 millioner kroner over to år til å lage tilbud der de mest slitne rusmisbrukerne kan få helsehjelp, mat, hvile og noen å snakke med. De skal samarbeide med politiet, sykehusene, Oslo kommune og andre frivillige. Kirkens Bymisjon er allerede godt i gang med Prosjekt 24:7, et døgnåpent hus med høy dør og lav terskel.

Jeg er glad for at rusakutten i Oslo snart er på plass. En del av rusakutten vil bli integrert i den kommunale legevakten. Den andre delen blir et eget akuttmottak ved Oslo universitetssykehus med 12 senger. Dette skal sikre at rusavhengige som trenger akutt hjelp, blir fulgt opp og viderebehandlet. I regjeringens tiltakspakke fra januar i år, ble det avsatt 50 millioner kroner til rusakutten.

Vurdert til: av 670 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Fastlegen skal være motoren i den nye samhandlingsreformen. Den store utfordringen i dagens helsetjeneste er at pasientene i altfor stor grad havner på sykehus når de ikke trenger det. Dette er en dårlig løsning for pasienten, og det er en dyr løsning for samfunnet. Nå har jeg brukt måneder på å tenke løsninger. Det viktigste er at kommunene får et større ansvar. Det skal lønne seg at pasienten får riktig tilbud på riktig sted. Derfor må vi i langt større grad ansvarliggjøre fastlegen – som er motoren i dagens og framtidas helsetjeneste.

Mange fastleger har altfor mange pasienter på lista si. De får for lite tid til å snakke med pasientene og for liten tid til å være på sykehjem, i skolehelsetjenesten og til å forebygge at sykdom utvikler seg. Dette har også Helsedirektoratet påpekt i en fersk rapport, der de sier at vi trenger 2 200 nye fastleger for å møte utfordringene i helsetjenesten. Dette er jeg enig i.

Jeg vil ha slutt på de såkalte listebaronene. Jeg har i VG i dag antydet at en passelig listelengde kan være ca 1 000 pasienter. Dette er ennå ikke konkludert, og jeg vil selvsagt diskutere dette med Legeforeningen. Det er nå viktig for meg at dette blir diskutert videre, fram til vi skal legge fram forslaget til en ny helsereform.

Vurdert til: av 656 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hva kan vi gjøre for å hjelpe de aller mest utslåtte rusavhengige – sprøytenarkomane som har prøvd det meste for å komme seg ut av avhengigheten? Dette spørsmålet hadde jeg med meg da jeg denne uka reiste til Sveits for å studere landets narkotikapolitikk. Sveits har omfattende tilbud av metadonprogrammer og har tatt i bruk heroinstøttet behandling. Målet var å få kontroll over et narkotikaproblem som på begynnelsen av 90-tallet var i ferd med å bli helt uhåndterlig. På mange områder er resultatene gode. Overdosedødsfallene er halvert, fra over 400 årlig til rundt 200, de narkomane samles ikke lenger i parker for å sette sine sprøyter og selge stoffer. Jeg møtte også folk som mente dagens narkotikapolitikk hadde spilt fallitt. Besøket har vist oss hvor vanskelig denne balansegangen er, hensynet til samfunnets mål om en rusfri hverdag og at noen kanskje aldri kommer dit. Jeg er imidlertid imponert over hva de hadde fått til i Sveits. Brukerne ble møtt av profesjonelle helse- og sosialarbeidere og ble behandlet med respekt i lyse og rene lokaler, i motsetning til å måtte gjemme seg i en container eller i et parkeringshus. Denne behandlingsformen bar preg av verdighet og respekt for de narkomane. Jeg ble også imponert over det nære og forpliktende samarbeidet mellom helsetjenesten, politi og sosialtjenesten. Her har vi noe å lære.

Nå skal inntrykkene fordøyes. Jeg vil vurdere alle innspill jeg til nå har fått etter at debatten startet. I løpet av våren vil jeg konkludere.

Vurdert til: av 672 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I dag lanserte jeg en kampanje for å rekruttere flere ungdommer til helsearbeiderfaget.

Et mer meningsfylt yrke enn helsefagarbeider skal du lete lenge etter! Det var budskapet mitt da jeg møtte elever på Apalløkka ungdomsskole i Oslo i dag. Helsefagarbeidere har en jobb hvor de bidrar til at andre mennesker kan klare å mestre sitt eget liv. Det er et av de viktigste yrkene i helse- og omsorgstjenesten. Utsiktene til jobb er også svært gode – for Norge trenger flere helsefagarbeidere.

Men hva er en helsefagarbeider? Jo, det nye helsearbeiderfaget erstatter utdanningene til omsorgsarbeider og hjelpepleier. Bakgrunnen er behovet for ny og spesialisert kompetanse i omsorgssektoren. Denne utdanninga er skreddersydd for å møte utfordringene vi møter fremover.

For å bli helsefagarbeider må man begynne på helse- og sosialfag på videregående skole Vg1, og velge helsearbeiderfaget på Vg2. Her lærer man blant annet om hvordan kroppen er bygd opp og fungerer, kommunikasjon, grunnleggende sykepleie og medisinsk utstyr. Etter to år på skolen blir man lærling, og som lærling får du lønn. Læretida avsluttes med fagbrev og du får autorisasjon som helsefagarbeider.

Norge trenger mange flere dyktige mennesker i helse- og omsorgstjenesten fremover. Nye beregninger fra SSB viser at behovet for nye kompetente mennesker i omsorgssektoren vil øke dramatisk, og man kan mangle opp mot 40 000 årsverk i 2030. For å dekke behovet må det utdannes minst 4 500 nye helsefagarbeidere hvert år de neste årene.

Som helsefagarbeider kan du både jobbe med eldre og unge, du kan jobbe på sykehus, sykehjem eller hjemme hos folk, eller du kan jobbe i en opptreningsinstitusjon. Det er et variert yrke og mulighetene for videreutdanning er mange.

Denne utfordringen kan ikke løses med en rekrutteringskampanje alene, men vi håper at kampanjen vil vise ungdom at dette er et yrke med mange muligheter og gode jobbutsikter.

Med oss i rekrutteringskampanjen har jeg fått rapperne Erik og Kriss, artisten Lene Aleksandra Øien og Dansefeber-stjernen Alexandra Joner. De skal hjelpe oss med å fange oppmerksomheten til de som skal velge utdanning på videregående skole i år. Du kan lese mer om kampanjen og om helsefagarbeideryrket på www.helseogsosialfag.no

Vurdert til: av 668 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende